Solidaritet, Solberg?

Hvis det offentlige, eller ideelle, skal ta over all drift og leveranse, er det ikke usannsynlig at kvaliteten på velferd som barnehager vil svekkes.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 6. juni 2019

Lena Marie Solberg skriver i Klassekampen 31. mai at Civita bør ta seg en tur ut i den virkelige verden. Videre hevder Solberg at min tidligere kollega Anne Siri Koksrud Bekkelund kan benytte seg av privat barnehage på grunn av sin sosioøkonomiske bakgrunn. Dette er ikke riktig. Vi har makspriser på barnehager i Norge. Foreldrebetalingen i er tilnærmet helt lik i offentlige, ideelle og private barnehager.

Bakgrunnen for diskusjonen om bruk av private barnehager handler om noe helt annet. Noen på venstresiden mener det er galt at private aktører skal være en del av barnehagetilbudet. Hovedargumentet er at offentlige penger ikke skal kunne gå til profitt. Det er en svært radikal tanke, fordi det offentlige – for våre felles skattepenger – kjøper svært mye av private aktører, for eksempel medisinsk utstyr, veibygging, ferjer, barnehager, mat, forsvarsmateriell, velferdstjenester og så videre.

Et mer moderat standpunkt åpner altså for at offentlige midler også bør kunne gå til å kjøpe private barnehagetjenester. Det var og er helt nødvendig for å sikre full barnehagedekning. Godt regulert kan det bidra til bedre kvalitet og større valgfrihet innenfor barnehagene. Dette har Koksrud Bekkelund skrevet mye om.

Hvis det offentlige, eller ideelle, skal ta over all drift og leveranse, er det ikke usannsynlig at kvaliteten på velferd som barnehager vil svekkes. Skatteviljen kan avta – og vi får nettopp en todeling mellom folk med høyere inntekter, som ordner velferd privat, og et offentlig og sosialistisk organisert tilbud for de med lavere inntekt på den andre siden. Hvor solidarisk er en slik modell?

Innlegget er på trykk i Klassekampen 4.6.19. Se også: