Bryr folk seg om hva de betaler i skatt – eller hva skattepengene går til?
Det fine med bompengeprotestene er at de som betaler denne skatten, har begynt å interessere seg for hva pengene går til. Kristin Clemet i Aftenposten.
Publisert: 26. mai 2019
Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge har Norge verdens største offentlige sektor. Likevel er det få som klager på skatten.
En viktig årsak til at vi ikke klager, er at vi tilsynelatende får mer igjen enn vi betaler for. Politikerne bruker nemlig mye mer enn skattepengene våre når de lager budsjett, fordi de har oljepenger i tillegg. Om lag hver sjette krone på statsbudsjettet kommer nå fra Oljefondet.
Ikke så stor interesse?
Om dette virkelig fører til at vi får så mye mer igjen enn vi ville fått dersom vi ikke hadde hatt Oljefondet, er litt vanskelig å si. Oljepengebruken har stor betydning for offentlige budsjetter, men hvor stor betydning de har, avhenger av hvor effektivt pengene brukes.
Uansett kan det virke som om interessen for hva vi betaler i skatt, og hva skattepengene går til, ikke er så veldig stor i Norge. Politisk kan det virke som det i dag er mer suspekt å gå inn for skattelettelser enn for å øke skattene. Partier på venstresiden er i alle fall ikke redde for å gå til valg på økt skatt.
Bompenger – en synlig skatt
Bompengeaksjonene kan kanskje bidra til å forklare hvorfor det er slik.
Jeg tror folk flest ofte ikke har så god oversikt over hva de faktisk betaler i skatt. Staten har vært så «lur» at den sørger for at vi er trukket i skatt allerede før vi får lønnsslippen, og mange av avgiftene vi betaler, er innbakt i prisen på de varene og tjenestene vi kjøper. Om bilen, sjokoladen eller flyreisen er dyr, så tenker vi kanskje ikke så mye på at det skyldes høye avgifter.
Med bompengene er det annerledes. Det er en veldig synlig og konkret skatt.
Opprinnelig skulle bomavgiften være en slags egenandel for utbygging av den veien vi kjørte på, akkurat som vi betaler en egenandel når vi får visse helsetjenester. Men med tiden brukes bompengene til mye mer, slik at det i virkeligheten er blitt en nokså vanlig skatt. Forskjellen er bare at den synes veldig godt – i motsetning til skattetrekket som gjøres før vi får lønn. Dessuten er det en ganske dårlig skatt.
Det fine med bompengeprotestene er at de som betaler denne skatten, har begynt å interessere seg for hva pengene går til og om pengene brukes omsorgsfullt og forsiktig, eller om det sløses og fører til gigantomani.
Det er i så fall en sunn protest.
Debatt om skattepengebruk
Det er fint at etablerte politikere og partier nå forsøker å forstå hvorfor så mange protesterer. Men det bør ikke bare føre til at man finner løsninger på bompengeproblemet og måten vi finansierer samferdselsprosjekter på.
Det burde også lede til en debatt om hvordan alle andre skattepenger brukes.
Skal vi ha et av verdens høyeste skatte- og avgiftsnivåer, er det helt avgjørende at pengene blir brukt effektivt og fornuftig. Og det blir viktigere, jo mindre oljepenger vi har å rutte med. Og de partiene som vil ha skatte- og avgiftsnivået ned, bør først ta tak i de skattene som gir et stort effektivitetstap, svekker verdiskapingen eller rammer usosialt.
Alternativet er nye protester og i verste fall økt mistillit til det politiske systemet.
Innlegget var publisert i Aftenposten fredag 24. mai 2019.
Relatert
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
Ingen kan trylle vekk skatten
Null hull i aksjeskatten fortsatt
Ingen skattehull for norske holdingselskaper
