Innovasjon og entreprenørskap

På tide med kapitalreform

At Regjeringen nedsatte kapitaltilgangsutvalget var en god start, men det gjenstår å se om den vil gjennomføre både tidligere løfter og nye forslag som kan gjøre en forskjell, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 25. mai 2018

Kapitaltilgangsutvalget, ledet av Aksel Mjøs, la 1. mars frem sin utredning.

Utredningen gjør det klart at Norge sakker akterut sammenlignet med andre land når det gjelder vekstselskaper.

En av årsakene er manglende tilgang på privat risikokapital for nye bedrifter i fasen der de etableres eller skal oppskalere driften.

Tilgang på privat kapital er viktig, spesielt for ganske små selskaper, slik blant andre kollega Mathilde Fasting har skrevet om.

Kapitalmarkedet fungerer ikke tilstrekkelig godt for bedrifter som er for store til å låne penger av venner og familie, men for små til å få lån i det internasjonale markedet.

Hvorfor mangler risikokapitalen?

En del av svaret kan være at Norge har for få private kapitalister og investorer, mens det statlige eierskapet er for omfattende. Spesielt peker utvalget på at det private direkte eierskapet i børsnoterte selskaper er lavt i Norge, mens staten og utenlandske eiere har dominerende posisjoner.

Utvalget kommer med en rekke forslag for å bedre tilgangen på risikovillig kapital. Å fjerne formuesskatten er ett av dem. Dette ønsker også Regjeringen – i hvert fall for arbeidende kapital – men har så langt ikke lyktes.

Videre foreslår utvalget en oppmykning i forvaltningen av pensjonskapital, hvor mulighetene for å ta risiko i dag er for strengt regulert.

Utvalget foreslår også å opprette statlige såkalte fond-i-fond-ordninger. Det betyr at staten investerer i private venturefond som igjen investerer i bedrifter i oppstarts- og vekstfasen.

I dag er det vanlig at staten, gjennom blant andre Innovasjon Norge, investerer direkte i enkeltselskaper.

Fordelen ved å la de private investormiljøene plukke ut selskapene er at de har sterkere incentiver til å velge de rette selskapene. En slik ordning kan også øke tilgangen til kompetent eierskap, som selskaper i tidlig fase har særlig behov for.

Oljenæringen vil utgjøre en stadig mindre del av norsk økonomi i årene fremover.

Vi er nødt til å finne andre næringer som kan overta, og de bør helst være svært lønnsomme om vi skal kunne beholde vår velstand og velferd på de nivåer vi er blitt vant til.

Skal vi lykkes med det, må vi sikre gode vilkår for å satse nytt og å satse på vekst og skala.

At Regjeringen nedsatte kapitaltilgangsutvalget var en god start, men det gjenstår å se om den vil gjennomføre både tidligere løfter og nye forslag som kan gjøre en forskjell.

Artikkelen er publisert i Aftenposten 23.5.18.

Publisert: 14. juni 2023