Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Norsk politikk

Storkoalisjon noe annet

Det finnes selvsagt sentrum-venstre-regjeringer, men det tilhører sjeldenhetene at «sentrum» da er et kristendemokratisk parti, skriver Kristin Clemet.

Kristin Clemet

Publisert: 1. mars 2018

Tor Aurebekk har rett i at flere land enn Tyskland har tradisjon for å (måtte) danne regjeringer som er storkoalisjoner (VL, 23.02).

En storkoalisjon er en regjering som består av det største borgerlige eller ikke-sosialistiske partiet, det vil si som regel et konservativteller kristendemokratisk parti, og det største partiet på venstresiden, dvs. som regel det sosialdemokratiske partiet. I tillegg kan også mindre partier være med.

I Norge ville en slik storkoalisjon altså minstbestått av Arbeiderpartiet og Høyre.

Om dette er gode regjeringer eller ikke, kan diskuteres. Ofte oppstår de fordi det ikke er bedre alternativer, fordi det må dannes flertallsregjeringer eller fordi landet er i en krise. Ofte får disse regjeringene også et nokså teknokratisk preg.

Det var uansett ikke dette som var mitt poeng, da jeg på Facebook (gjengitt i Vårt Land 20.02) skrev en kommentar til et innlegg Marte Gerhardsen hadde i VG 18.02. Der advarte hun de sosialdemokratiske partiene i Europa mot å følge i de danske sosialdemokratenes fotspor og stramme inn innvandringspolitikken, fordi deres naturlige samarbeidspartnere ikke bare er partiene på venstresiden, men «etter hvert også partier i sentrum som bygger på den kristne kulturarven».

Men Gerhardsen tenkte nok neppe her på muligheten for å danne storkoalisjoner. Det hun ønsker seg, er sentrum-venstre-regjeringer. I Norge ville en slik regjering bestå av Arbeiderpartiet og eventuelt andre partier på venstresiden og Kristelig Folkeparti.

Dette er imidlertid en regjeringskonstellasjon som er lite aktuell i de fleste europeiske land. Det finnes selvsagt sentrum-venstre-regjeringer, men det tilhører sjeldenhetene at «sentrum» da er et kristendemokratisk parti. I Danmark er det for øvrig det sentrumspartiet som sosialdemokratene eventuelt skal samarbeide med, de Radikale, som er søsterpartiet til det norske Venstre.

Innlegget er på trykk i Vårt Land 27.2.18.

Publisert: 2. juni 2023
Kristendemokrati Sosialdemokrati
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Russland
Bård Larsen

Seiersdagen og løgnens imperium

Russlands krig mot Ukraina handler ikke bare om territorium og geopolitikk, men om kontroll over historien. Fra Stalin til Putin går det en ubrutt linje av propaganda, historisk falskneri og systematisk utslettelse av minner, mennesker og skyld. Kampen om fortiden er også kampen om makten.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Jesus kristendom
Kjetil Wiedswang

Kamerat Jesus vender tilbake

To av Rødts stortingsrepresentanter har lansert en guide til Bibelen. De har problemer med noen korsveier.
IdeerSosialisme og sosialdemokrati
Fogh Rasmussen
Skjalg Stokke Hougen

Kunsten å temme rovdyr

Anders Fogh Rasmussen ønsker seg en demokratisk allianse som kan fryse ut rovdyrene på verdensscenen. Det er ingen dum idé.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Storbritannia etter Starmer

Få tror Storbritannias statsminister, Keir Starmer, overlever i jobben til neste valg. En erstatter vil neppe redde partiet.
Internasjonalt
USA valg
Eirik Løkke

Når politikere plukker velgerne

Et av symptomene på landets demokratiske utfordring er fenomenet hvor politikerne plukker velgerne, fremfor vice versa.
DemokratiUSA
Svalbard
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Når den siste gruven stenger – hva skjer med norsk suverenitet på Svalbard?

Over tid kan fravær av gruveaktivitet på Svalbard svekke Norges reelle posisjon, selv om den formelle juridiske retten består.
UtenrikspolitikkPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo