Skolepolitikk

Testregimet i skolen

Elevene bruker cirka 15 timer på obligatoriske prøver i løpet av ti år. Det er under 0,2 prosent av all den undervisningstiden elevene minimum har krav på, skriver Kristin Clemet.

Kristin Clemet

Publisert: 10. september 2017

Jeg leser ofte om det testregimet jeg angivelig har innført i norsk skole.

I Morgenbladet 25.august skriver for eksempel debattredaktør Marit K. Slotnæs på lederplass, tydeligvis litt nedstemt, at velgere som vil kvitte seg med hele testregimet som forbindes med Kristin Clemet og kunnskapsløftet, blir henvist til SV og Rødt.

Men hvilket testregime er det Slotnæs tenker på? De prøvene jeg, det vil si Stortinget, innførte i min tid, var de nasjonale prøvene. Vi var da et av ytterst få land som ikke hadde nasjonale prøver. De ble innført, blant annet fordi det ble avdekket at vi ofte ikke visste nok om elevenes faglige utvikling før det var for sent.

De nasjonale prøvene har en litt annen form nå enn da jeg var minister, men omfanget er omtrent det samme: Det gjennomføres tre prøver på 5. trinn, tre prøver på 8. trinn og to prøver på 9. trinn, altså til sammen åtte prøver på ti år. To av dem varer i 60 minutter, de andre varer i 90 minutter.

Prøvene hjelper lærere, rektorer og myndigheter til å skape en best mulig skole for elevene.

I tillegg til nasjonale prøver ble det, mens SV hadde utdanningsministeren, innført noen obligatoriske kartleggingsprøver i lesing på 1. 2. og 3. trinn og i regning på 2. trinn. Disse prøvene tar 45 eller 60 minutter.

Kartleggingsprøvene og de nasjonale prøvene har ulike formål, som jeg ikke går inn på her. Men jeg er enig med dem som mener det er fornuftig å gjennomføre disse prøvene, fordi det hjelper lærere, rektorer og myndigheter til å skape en best mulig skole for elevene.

Alt oppsummert: Elevene bruker cirka 15 timer på obligatoriske prøver i løpet av ti år. Det er under 0,2 prosent av all den undervisningstiden elevene minimum har krav på.

Utover dette kan selvsagt kommunene, skolene og lærerne selv gjennomføre prøver ut fra hva de mener er pedagogisk riktig. Men det skyldes altså ingen vedtak fra oven.

Innlegget er på trykk i Morgenbladet 8.9.17.

Relatert

Oda Oline Omdal

Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep

Skolen skal gi alle like muligheter, men da må vi anerkjenne at elever er ulike og lærer i ulikt tempo. Det er på tide å dele opp elevene etter ferdigheter

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Lars Kolbeinstveit

Mehl kan ikke få både i pose og sekk

Skolestriden på Innlandet svekker politikkens legitimitet.

Politikk og samfunnSkolepolitikk

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Fleksibel skolestart: Svar til Sæther

Vi bør aldri fraskrive skolen ansvaret for å gi god og tilpasset opplæring til alle elever – uavhengig av ferdighetsnivå og «skolemodenhet».

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Oda Oline Omdal

Er eksamensavgift egentlig en dårlig idé?

Det er verken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller nyttig at studenter bruker både tid og ressurser på å forbedre en karakter. Gratisprinsippet tilsier ikke at man skal kunne ta opp alle eksamener man er misfornøyd med.

Høyere utdanningUtdanning og forskning

Oda Oline Omdal

Den norske skolen svikter de evnerike barna

Mangel på utfordringer gjør at evnerike elever mister motivasjonen og faller fra. 

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Fleksibel skolestart er en dårlig idé

Desemberbarn gjør det dårligere på skolen. Svaret er ikke å gjøre oktoberbarna til de nye taperne.

SkolepolitikkUtdanning og forskning