Jo, formuesskatten er skadelig
Formuesskatten legger beslag på kapital som ellers kunne ha finansiert nye bedrifter, gjort at flere eksisterende bedrifter ville vokst raskere eller enklere klart seg gjennom turbulente tider, skriver Mathilde Fasting.
Publisert: 18. august 2017
Marte Gerhardsen fremmer i DN 14. august forslag til hvordan formuesskatten kan forbedres.
Men hennes grunnpremiss – at formuesskatten ikke er ødeleggende for norsk næringsliv – er galt, og det blir dermed også hennes konklusjoner.
Formuesskatten er skadelig for norsk næringsliv. Med Arbeiderpartiets skisse til formuesskatteskjerpinger vil den årlige formuesskatten på investeringer i norske bedrifter og arbeidsplasser legge beslag på cirka ti milliarder kroner årlig. Formuesskatten legger beslag på kapital som ellers kunne ha finansiert nye bedrifter, gjort at flere eksisterende bedrifter ville vokst raskere eller enklere klart seg gjennom turbulente tider.
Uten formuesskatt ville vi ha fått flere gasellebedrifter, og flere av dem som slår gjennom internasjonalt ville forblitt i norsk eierskap.
Gerhardsen har rett i at det empiriske grunnlaget for diskusjonen om formuesskatt er tynt. Hverken Scheel-utvalget eller Menons skatterapport bygger på empiri om hvordan formuesskatt på næringsinvesteringer virker på den norske økonomien. I lys av den unisone tilbakemeldingen fra personlig eide bedrifter landet rundt – fra de minste til de største, i alle næringer – om at formuesskatten svekker deres evne til investeringer, jobbskaping og verdiskaping, burde bevisbyrden ligge hos dem som hevder at formuesskatten ikke har avgjørende økonomiske virkninger.
Om lag 40 prosent av de største bedriftene våre er utenlandsk eid, og formuesskatten er en faktor for at andelen er voksende. Virkningen av at eierskapet for hjørnestensbedrifter og andre større vellykkede bedrifter gradvis skiftes fra å være lokalt til å være internasjonalt vil aldri fremgå i de stort sett statiske analyser fra Finansdepartementet eller akademikere. Men lokale eiere har langt sterkere bånd enn internasjonale, både til bedriften og lokalmiljøet.
Når vi også vet at norske eiere også bidrar med 15-17 milliarder kroner i utbytteskatt og for en gitt omsetning betaler mer selskapsskatt enn internasjonale selskaper som lovlig driver skatteplanlegging, burde alle heie frem norsk eierskap.
Fra 2017 er arbeidende kapital operativt definert i skatteregler ved verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler. Ved å utvide denne rabatten til 100 prosent, samtidig som det innføres sjablongregler som hindrer at privat formue skjules i aksjeselskaper, vil man få en velfungerende avvikling av formuesskatten på arbeidende kapital.
Ønsker man flere arbeidsplasser, med skatteinntektene det bringer, er det veien å gå.
Artikkelen er på trykk i Dagens Næringsliv 15.8.17.
Relatert
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
Bør de med høyest lønn jobbe mindre?
Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?
Den vonde historien om norsk formuesskatt
