Ap’s skatteforslag
For norske næringsdrivende vil skattetrykket gå i to svært ulike retninger, avhengig av om det blir regjeringsmakt til partiene som vil fase ut formuesskatten på arbeidende kapital, eller til Ap som vil skjerpe den. Mathilde Fasting i Finansavisen.
Publisert: 4. februar 2017
Ap har avklart sin skattepolitikk for neste stortingsperiode. Som de sier, det er ingen overraskelser. Som jeg sier, dessverre.
Skattepolitikken til Ap vil ikke bidra til å styrke norsk privat næringsliv, som er motoren for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Skattereformen, som Ap var med på i 2016, fikk inn et prinsipp om arbeidende kapital, det vil si kapital som er knyttet til næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Hensikten var å skjerme næringskapital fra formuesskatt for å kunne styrke norsk privat næringsliv ved å si at noe kapital var viktigere enn annen kapital når det gjelder å skape verdier og bidra til sysselsetting. De fire samarbeidspartiene laget hver sine merknader om at formuesskatten på arbeidende kapital skulle fases ut. Det gjorde ikke Ap. Da kunne man tro at partiet, som et minimum, ville beholde det nivået på satsen som er i dag, og fase inn den verdirabatten som lå i reformen.
Men når nå skatteforslaget ligger på bordet, var det en optimistisk antagelse. Her er realitetene i hva som vil skje, om Ap vinner valget. Formuesskattesatsen skal settes opp, ikke ned. Ap vil heve satsen til 1,2 prosent. I dag er den 0,85 prosent. Det er en økning på over 40 prosent. Bunnfradraget skal senkes til 1,45 mill. kr. I dag er det 1,48 mill. kr.
Statisk beregnet, slik Finansdepartementet beregner formuesskatteendringer, vil Ap’s forslag gi en formuesskatt på om lag 18 mrd. kr i 2021, mot rett under 13 mrd. kr i dag. I inneværende periode har man sett at verdistigning i formuesskatten kommer i tillegg til Finansdepartementets provenyberegninger. Får man tilsvarende verdistigning i neste stortingsperiode, vil formuesskatten passere 20 mrd. kr. i 2021, hvorav om lag halvparten vil pålegges norskeide bedrifter og arbeidsplasser. Kontrasten, og virkning på jobbskaping, vil bli betydelig sett opp mot Høyre, Frp, Venstre og KrF sitt løfte i skattereformen i fjor om å avvikle formuesskatt på arbeidende kapital.
Verdifastsettelse er viktig for provenyet. Det har, som jeg har skrevet om flere ganger før, vært en betydelig skjerpelse av verdifastsettelsen for formuesobjekter som inngår i arbeidende kapital. I skatteforliket fra 2016 var poenget at bedrifter og næringsvirksomhet skulle skjermes. Det har i de senere årene likevel vært en betydelig skatteskjerpelse gjennom en gradvis økning av verdsettelsesgrunnlaget og en reduksjon av kapitaliseringsrenten. Fra 2015 til 2016 har den gått ned fra 7,5 til 6,6 prosent, og for 2017 er den videre redusert til 6,3 prosent. Reduksjonen i kapitaliseringsrenten gir altså en ytterligere økning i verdsettelsesgrunnlaget. Verdsettelse på 80 prosent på aksjer og driftsmidler og 90 prosent på næringseiendom er Ap’s forslag. Regjeringen legger opp til 80 prosent på begge deler fra 2018.
Antall personer som har betalt formuesskatt har gått ned fra 2001 og frem til i dag, fra 1,35 millioner personer til 546 000 personer i 2015. For 2017 vil 307 000 av dem betale formuesskatt på rundt 6,7 mrd. kr. på arbeidende kapital. De øvrige 6 mrd. er formuesskatt på privat kapital, det vil si mest bolig. Her betaler de samme personene, som også har næring, over 70 prosent. Disse 307 000 personene betaler til sammen ni tienedeler av all formuesskatt, og de betaler utbytteskatt. Over tid er det netto utbytte som må brukes til å betale formuesskatt.
Selskapsskatten settes ned i år, i tråd med reformen, men samtidig settes utbytteskatten opp. I 2016 var selskapsskatteprosenten 25 prosent og utbytteskatteprosenten 28,75, i 2017 tilsvarende 24 prosent og 29,76 prosent. Norske selskaper får lavere selskapsskatt, men de får høyere utbytteskatt. Hadde de kunnet la alt være igjen i selskapene, hadde det vært fint for verdiskapingen, men de må ta ut utbytte for å dekke formuesskatten, også om det ikke er overskudd. Dermed gis det med en hånd og tas mer igjen med den andre.
For norske næringsdrivende vil skattetrykket gå i to svært ulike retninger, avhengig av om det blir regjeringsmakt til partiene som vil fase ut formuesskatten på arbeidende kapital, eller til Ap som vil skjerpe den.
Innlegget var publisert i Finansavisen fredag 3. februar 2017.
Relatert
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
Bør de med høyest lønn jobbe mindre?
De rike bidrar til mye
Janteloven synes å være avskaffet
