Statlige tilsyn skal ikke bygge landet
Regjeringen kan jo begynne med å forenkle reglene for næringslivet, slik at vi trenger færre byråkrater til å håndheve dem. Da slipper vi også å bruke penger, tid og krefter på å flytte dem rundt, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Publisert: 25. desember 2016
Det er en myte at man kan vitalisere arbeidsmarkedet og kompetansemiljøene på små steder ved å flytte statlige virksomheter dit. Det er dyrt, det gir dårligere offentlige tjenester og det har små ringvirkninger for lokalmiljøet.
Sist uke var Senterpartiet ute og etterlyste utflyttingen av statlige arbeidsplasser fra Oslo som Regjeringen, KrF og Venstre har varslet. Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) svarte at planen er under utarbeidelse og at han særlig vil vurdere lokalisering utenfor de store byene. Det er en dårlig idé.I 2009 ble det lagt frem en ekstern evaluering av Bondevik II-regjeringens flytting av syv statlige tilsyn og rundt 900 arbeidsplasser ut av Oslo mellom 2003 og 2007. Evalueringen viste at de fleste virksomhetene hadde dårligere forutsetninger for å løse sine oppgaver etter flytting. Virksomhetene mistet blant annet 75-90 prosent av de ansatte i prosessen. Mye erfaring forsvant, og samtidig var det til dels vanskelig å få tak i spesialisert teknisk kompetanse, særlig på små steder.
Evalueringen ble riktignok gjort i høykonjunktur, da det var stor konkurranse om arbeidstagerne. Og kanskje kan positive virkninger oppveie dårligere måloppnåelse?
Dessverre hadde flyttingen liten påvirkning på arbeidsmarkeds- og kompetansebasen på tilflytterstedet. Det skyldes at dette er arbeidsintensive virksomheter, med lite innkjøp av varer og tjenester. Dermed blir ringvirkningene små.
Flyttingen ga ikke mer stabil arbeidskraft, og heller ingen effektivisering. Driftskostnadene økte ved flytting. Både husleie og lønn justert for ansiennitet gikk opp. Reisekostnader økte også. I tillegg kommer statens flyttekostnader på mellom 0,6 og 1,4 millioner kroner pr. ansatt.
Jo større kompetansemiljøet på et sted er fra før, jo mer fornuftig er det å flytte statlig virksomhet dit. Konkurransetilsynet i Bergen har et godt samspill med fagmiljøet ved Norges handelshøyskole og Samfunns- og næringslivsforskning. Luftfartstilsynet i Bodø spiller godt sammen med den lokale næringsklyngen.
Men dilemmaet er at jo større fagmiljøet er fra før, jo mindre oppfyller man målet om å skape nye kompetansemiljøer over «hele landet». Et stort, eksisterende fagmiljø betyr at noen få ekstra, statlige arbeidsplasser ikke er spesielt viktige. Spørsmålet er da om det er verdt høye flyttekostnader, økte driftskostnader og redusert måloppnåelse.
Jo mindre sted man flytter til, jo vanskeligere blir dessuten senere effektivisering av virksomheten. Det finnes kanskje ikke alternative arbeidsplasser for byråkrater som mister jobben.
Det er ikke noe galt i å plassere statlige virksomheter andre steder enn i Oslo, men det bør være i eller nær de største byene. Det er uansett ikke statlig byråkrati som skaper vekst i norske bygder. Det kan endog ha en negativ effekt, om det tiltrekker seg det som finnes av kompetanse.
Regjeringen og støttepartiene burde heller konsentrere seg om å gjøre det lettere å drive med verdiskaping i hele landet. De kan jo begynne med å forenkle reglene for næringslivet, slik at vi trenger færre byråkrater til å håndheve dem.
Da slipper vi også å bruke penger, tid og krefter på å flytte dem rundt.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 21.12.16.
Relatert
De rike bidrar til mye
Janteloven synes å være avskaffet
Da LO støttet norgeshistoriens største privatisering
Institusjonene kommer ikke til å redde oss
«Visjoner er dyrt»
