Når folk flest er statsråd
Kristin Clemet om eliten, folket og Sylvi Listhaug i Vårt Land.
Publisert: 8. august 2016
I et intervju i Finansavisen forleden uttalte KrFs nye generalsekretær og tidligere statsråd, Hilde Frafjord Johnson, at hun har «betydelige problemer» med Sylvi Listhaugs «retorikk og politikk».
Johnson er ikke alene. Det er veldig mange i den politiske og kulturelle eliten som har problemer med Listhaug. Og det gis ikke ved dørene. Utsagn hun kommer med, tolkes ofte i verste mening, og hun er et yndet hatobjekt for mange i de innvandringsliberale og intellektuelle klasser, både til venstre og høyre.
Begeistret. Jeg var overrasket da Sylvi Listhaug ble landbruksminister. Etter hvert ble jeg ganske begeistret. Hun satte ting på dagsorden på en måte som fikk flere til å bry seg og forstå mer.
Men jeg var skeptisk da hun ble innvandrings- og integreringsminister. Fremskrittspartiet representerer tross alt et ytterpunkt blant partiene på dette feltet, og Listhaugs stil er ikke primært å virke samlende. Hun provoserer, som vi har sett, mange av dem som til daglig deltar i samfunnsdebatten, enten det er generalsekretæren i KrF, politikere i andre partier, interesseorganisasjoner eller journalister.
Men provoserer hun folk flest? Eller representerer hun, i større grad enn mange liker å tro, folk flest?
Forstår ikke folket. Jeg tror denne sommeren har gjort det klart for mange at vi både i Europa og USA har et problem i forholdet mellom folk og elite, og at det er en utbredt forestilling i mange land at eliten ikke forstår folket. Diskusjonen har gått høylytt i forbindelse med Brexit og Trump, men for dem som har hørt etter, er den ikke ny.
Da Danmark holdt valg i 2015, gjorde Dansk Folkeparti et brakvalg. Resultatet overrumplet eliten, og analysene lot ikke vente på seg: En av årsakene, ble det sagt, var de enfoldige og uinformerte, lavt utdannede velgerne i utkanten, som ikke skjønte sitt eget beste og derfor stemte på Dansk Folkeparti. En forfatter, som selv bor i utkanten, uttrykte godt hva mange der mente om denne analysen da han siterte en venn: «Først pisser de på os, bagefter siger de, at vi lugter!» Selv pekte han på andre årsaker til Dansk Folkepartis sterke fremgang, hvorav de viktigste er de samme som man nå bruker for å forklare oppslutningen om Brexit og Trump.
Mer åpen debatt. Brexit, Trump og terroren som har rammet Europa i sommer, har utløst en mer åpen debatt. Jeg tror man må være blind og døv for ikke å se at det er en omfattende og reell bekymring blant folk flest for sider ved globaliseringen og innvandringen til Europa, og at dette er en bekymring som ikke i tilstrekkelig grad har vært tatt på alvor.
Mange av dem som vanligvis deltar i samfunnsdebatten, også i Norge, skriver og snakker nå kritisk om hvordan den politiske eliten, særlig i England og USA, burde forstått folket bedre. Men hvilke konsekvenser bør det få for vurderingen av situasjonen i Norge?
Norge er i en heldig situasjon. Vi er langt fra så splittet som mange andre land er, verken politisk eller geografisk. Det er sikkert mange grunner til det, men én grunn er kanskje Sylvi Listhaug.
Begrepene «folk» og «elite» har nemlig ikke en like klar mening når man tenker på Listhaug. Representerer hun «eliten» som ikke forstår «folket», eller er hun en av «folket» som har fått plass ved regjeringens bord? Og er hun i så fall en av disse uinformerte og enfoldige som vi bør frykte, eller en som kan hjelpe oss til å bygge bro mellom folk og elite, slik at vi slipper de dype splittelsene som vi ser i mange andre land?
Moderat. I alle vestlige land er det nå partier og bevegelser som motsetter seg mange av de konsekvensene som, i hvert fall på kort sikt, følger med globalisering, handel og migrasjon. Noen av disse kreftene er moderate, som Frp, mens andre er mer radikale eller, i verste fall, ekstreme.
I Norge skal vi være glade for at vårt mest innvandringskritiske parti antagelig er det mest moderate i hele Europa. Man kunne kanskje tenke seg at det burde få eliten til å kritisere Sylvi Listhaug på en mer respektfull måte.
Men jeg tror ikke det vil skje. Eliten greier ikke å la være å harselere med dem de oppfatter som dummere og mindre etisk høyverdige enn den selv. Og både Fremskrittspartiet og deler av opposisjonen er tross alt avhengig av at eliten fortsetter å kritisere Sylvi Listhaug.
Innlegget var publisert i Vårt Land mandag 8. august 2016.
Relatert
Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp
Vil populismen definere Europa i vårt århundre?
Et ideal på det totalitære mennesket
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Kan Ullevål sykehus reddes?
Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett.
