Personskatt

Gjeld og eiendomsskatt i Oslo

Det er sannsynlig at kommunale utgifter må øke i årene fremover, på grunn av eldrebølgen og innvandring. I et slikt tilfelle kan byen stå bedre rustet, og med flere handlingsalternativer, hvis kommunal eiendomsskatt ikke allerede er innført, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 24. september 2015

Av Lars Gauden-Kolbeinstveit, rådgiver i Civita.

Oslo-byrådets budsjettforslag vil øke gjelden, men Oslo Arbeiderpartis ønske om eiendomsskatt vil ikke løse problemet.

Innføring av eiendomsskatt ville kunne dempet gjeldsgraden i Oslo, men da må man bryte valgløfter. De rødgrønne partiene i Oslo gikk ikke til valg på ”mindre gjeldsgrad – innfør eiendomsskatt.” Snarere tvert i mot. Man gikk til valg på å innføre eiendomsskatt og øremerke den til mer velferd. Oslo Aps hovedsaker om flere barnehageplasser og flere hender i eldreomsorgen var sympatiske nok, og partiet skal ha honnør for at de viste hvordan løftene skulle finansieres: De vil innføre eiendomsskatt.

”Derfor må vi ha eiendomsskatt”, sier Arbeiderpartiet på forsiden av Dagsavisen i dag, i anledning av at det trolig avtroppende byrådet har lagt frem et budsjett som viser at Oslos gjeld vil øke i årene fremover. Men all inntektsøkning Oslo kommune får fra eiendomsskatt, skal gå til økt forbruk. Som nestleder i finanskomiteen i Oslo bystyre, Rina Mariann Hansen (Ap), sier til Dagsavisen: ”Er man ikke villig til å åpne for nye inntekter får man ikke til disse løftene.” (flere barnehageplasser og ansatte i hjemmetjenesten)

Man må gjerne være enig i Oslo Ap sine prioriteringer, men de vil altså ikke føre til en lavere gjeldsgrad. At man diskuterer hvorvidt det borgerlige byrådet har lagt frem et langsiktig og ansvarlig budsjett, er imidlertid positivt. Det kan være at økt gjeld og store investeringer ikke er det mest fornuftige i forkant av økende forpliktelser.

En eller annen form for skattlegging av eiendom kan være en god idé, men da bør det være basert på et premiss om at den innføres nasjonalt og at det samlede skattetrykket ikke går opp. Sannsynligheten for at det innføres en nasjonal eiendomsskatt er, av politiske årsaker, likevel ikke for høy. Kommuner rundt omkring i Norge har mye gjeld og nå skal selv Oslo, som i valgkampen ble fremhevet som en kommune med forholdsvis svært lav gjeld, øke gjelden. Kommunene i Norge har en del langsiktige utgifter som allerede er bundet opp, som for eksempel til pensjoner. Økt andel eldre og bosetting av innvandrere, enten det kommer mange eller svært mange, vil koste mye for kommunene. Kommunepolitikere vil måtte prioritere hardt i årene fremover.

Det er store muligheter for å effektivisere og å konsentrere driften om kjerneoppgaver, men hvis en innfører eiendomskatt og stadig øker denne, vil man for lett utsette prioriteringer og effektivisering. Det finnes bare ett argument for lokal eiendomsskatt, og det er at kommunepolitikere ikke klarer å prioritere og derfor øker gjelden for mye, slik at de sender regningen til fremtidige generasjoner. Da kan lokal eiendomsskatt være å foretrekke. Reduksjon i offentlige utgifter og hardere prioriteringer bør imidlertid forsøkes først.

Tilbake til Oslo. Det er ikke sikkert at økt gjeld i Oslo vil bli et problem. For eksempel kan lånefinansierte investeringer bidra til mindre vedlikeholdskostnadder i fremtiden. Men det er også sannsynlig at kommunale utgifter må øke i årene fremover, på grunn av eldrebølgen og innvandring. I et slikt tilfelle kan byen stå bedre rustet, og med flere handlingsalternativer, hvis kommunal eiendomsskatt ikke allerede er innført.

Innlegget er publisert hos Minerva 24.9.15.