Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Skolepolitikk

Fornuftig forslag fra Gahr Støre

Helseminister Jonas Gahr Støre har de siste dagene argumentert for å legge til rette for at elever skal få servert skolemat. Det er ikke nødvendigvis et dårlig forslag. Tvert imot: Med de rette forutsetningene kan det være et godt forslag for å adressere helseulikheter, skriver Eirik Løkke på Minervanett.no.

Eirik Løkke

Publisert: 8. mars 2013

Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita

Helseminister Jonas Gahr Støre har de siste dagene argumentert for å legge til rette for at elever skal få servert skolemat. Det er ikke nødvendigvis et dårlig forslag. Tvert imot: Med de rette forutsetningene kan det være et godt forslag for å adressere helseulikheter. 

Under Rogaland Aps fylkesårsmøte sist lørdag oppfordret Gahr Støre helhjertet kommunene til å servere mat i skolen hver dag, ettersom et slikt tiltak kan bidra til god folkehelse, spesielt i kombinasjon med mer fysisk aktivitet. Helseministeren understreket at løsningen ikke innebærer normert varmmat over hele landet, men lokale løsninger. Videre understreket Støre at det ville være rimelig om foreldrene betaler en egenandel. Som Gahr Støre helt riktig påpekte, er egenandeler i forbindelse med SFO og ulike idrettsfritidsordninger ikke uvanlig, underforstått: Hvorfor ikke bruke samme prinsipp på skolemåltid?

Forslaget til Gahr Støre er etter min mening fornuftig av to grunner. For det første tror jeg det å legge til rette for skolemåltid vil være en konkret og effektiv måte å skape de rette incentiver for å motvirke helseforskjeller og skape kultur for sunnere matvaner. For det andre har Gahr Støre som premiss at dette ikke skal være hundre prosent skattefinansiert (les: gratis), og at det skal baseres på lokale løsninger. Det finnes gode argumenter mot, både økonomiske og mer prinsipielle. Dette koster åpenbart penger, og de pengene kunne kanskje vært prioritert bedre. Skolemåltidet kan også tenkes å svekke foreldrenes ansvar. Jeg er helt enig i at det er et økonomisk spørsmål, min tidligere (?) motstand mot skolemåltid har i stor grad basert seg på et økonomisk rasjonale, hvor jeg mener det er bedre å bruke et betydelig antall milliarder på læring fremfor skolemat. Argumentet om at det svekker foreldrenes ansvar er forsåvidt et gyldig argument, men foreldrene vil få mulighet til å «utøve foreldreansvar» også ved å bidra gjennom en egenandel. Nettopp derfor er forslaget fra Gahr Støre fornuftig, ettersom skolemåltid legger til rette for å motvirke helseforskjeller og skape sunne matvarer innenfor en økonomisk fornutfig ramme. Man skal selvfølgelig ikke overdrive effekten, skolemåltid vil ikke være en tryllekur mot helseforskjeller, men forslaget bidrar til å skape de riktige incentiver, hvilket er sosialpolitikk på sitt beste. Og skulle noen foretrekke matpakken er det ingen hindringer for det.

Publisert på www.minervanett.no, fredag 8. mars 2013.

Publisert: 26. september 2022
Skole Ulikhet Skolemat
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Lav ulikhet i Norge, hender som måler penger, mynter, likt, likhet, ulikhet, inntektsulikhet
Lars Peder Nordbakken

Det andre ulikhetsperspektivet

Å trekke Adam Smith inn i en diskusjon om ulikhet, slik Mari Skurdal gjør på lederplass 11. mars, har mye for seg.
Ulikhet
hender som sammenligner penger, ulikhet
Kristin Clemet

Har ulikskapen auka «svakt» eller «jamt og trutt»?

Kristin Clemet svarer Rolf Aaberge.
Ulikhet
Goal
Jan Erik Grindheim

Skotet som gjekk i mål

SkolepolitikkUtdanning og forskning
ol sport
Eirik Løkke

Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL-gull

Hadde Norge prestert like dårlig i OL som på internasjonale tester i skolen, ville det blitt ramaskrik og krav om endring. Hvorfor bryr ikke flere seg om elevenes prestasjoner?
Utdanning og forskning
prøve test skole
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En skandale uten konsekvenser?

Mens NAV-sjefens avgang skapte politisk storm, fikk en alvorlig feil i Udirs statistikkforvaltning langt mindre oppmerksomhet. Feilberegninger i nasjonale prøver kan ha påvirket elever, forskning og utdanningspolitikk i flere år – uten at noen har tatt ansvar.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole, disiplin, mer autoritet, lærere, ledelse, klasserom, tydelige krav, grunnleggende ferdigheter
Kristin Clemet

Skurdal og skolen

Skurdal tar feil når hun påstår at elevenes ferdigheter de siste 20 år omtrent bare har gått nedover.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo