Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre
Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.
Publisert: 27. juni 2026
Skattekommisjonen har lagt frem et forslag til skattereform. Som ventet, har det vært vanskeligst å komme til enighet om formuesskatten.
Det er positivt at Arbeiderpartiets representant erkjenner at det er behov for å redusere formuesskatten, men det er vanskelig å se for seg et forlik i Stortinget som står seg over tid. Fremskrittspartiet og Høyre vil avvikle formuesskatten, mens to av budsjettpartnerne til regjeringen vil øke den.
Næringslivet vil nok, i en del tilfeller, foretrekke stabile rammevilkår fremfor den ideelle løsningen, som er å avvikle formuesskatten, men slik det nå er lagt frem av Skattekommisjonen, er det vanskelig å se hvor god og stabil en slik løsning vil bli.
Et forlik med en sats opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser, vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå, blant annet fordi Skattekommisjonen foreslår utredet økt verdsetting av unoterte bedrifter.
Det er kun ved en lav sats på rundt 0,25–0,3 prosent at lettelsene vil bli substansielle. Med en sats på 0,25 prosent og 7 millioner kroner i fratrekk per bolig, vil det gjenstående provenyet fra formuesskatten være på om lag 10 milliarder kroner. Det meste av dette vil være på næringskapital.
Dette viser hvor krevende det vil bli å komme frem til et forlik.
Alternativet for Frp og Høyre, med støtte fra KrF og Venstre, vil være å vente til 2029. Dersom de borgerlige partiene da vinner valget, kan det føre til at hele formuesskatten etter hvert avvikles.
Skattekommisjonen foreslår også reduksjoner i skatt på lønn, lettelser i exit-skatteregelverket og en bedring av opsjonsordningen, og at fritaksmetoden beholdes. Dette er gode forslag, og her bør det være mulig å finne frem til et forlik.
Nå gjenstår det å se hva høringsrunden vil føre til, hva regjeringen vil legge frem i den annonserte stortingsmeldingen, og om partigruppene på Stortinget kan forhandle seg frem til noe som reelt sett kan være et akseptabelt forlik.
Gjør de ikke det, må vi nok en gang overlate spørsmålet om formuesskatten til velgerne.
Teksten er publisert i Finansavisen 25.6.2026.




