EUs grenser for julemoro
EU regulerer hva vi kan kjøpe og spise til jul. Det buttet da Europakommisjonen nektet å kalle jul for jul.
Publisert: 18. desember 2025
Nyheten kom rett før jul i 1992 og gikk sin seiersgang i britiske tabloid-aviser.
De reguleringskåte byråkratene i Brussel hadde bestemt seg for å påtvinge europeere standardiserte juletrær: De skulle ikke være bredere enn de var høye, men heller ikke smalere enn halvparten av høyden. Juletrærne måtte være symmetriske og nålene godt utviklet og spredt. Det skulle ikke være mose på treet. Ingen grener skulle være brukket.
Ingen av disse kravene var ukorrekte. Detaljen som ble oversett var at dette ikke var noe EU-pålegg, men en standard for «Juletrær klasse A» fra den europeiske organisasjonen for juletredyrkere. Trær som brøt to eller flere av kravene ble degradert til klasse B eller «uklassifiserte».
Nyheten kom mens den senere brexit-generalen og statsministeren Boris Johnson var Brussel-korrespondent for den britiske avisen Daily Telegraph. Han hadde utviklet en egen sjanger med underholdende, men ofte ikke spesielt presise rapporter om hva som foregikk i Europaunionen.
Europas tre
At EU skulle bry seg om juletrær var uansett like naturlig som andre påståtte EU-pålegg om agurkkrumning og kondomer (italienerne forlangte angivelig at EU-standarden for kondomer skulle krympes, rapporterte skadefro britiske tabloider).
Av alle julesymboler var dessuten juletrær det mest europeiske. Jesu fødsel skjedde ifølge Bibelens beretning i Betlehem, i dag en del av Palestina. Vismennene, som fulgte julestjernen, kom fra Østen. Julenissens stamfar kom fra Tyrkia, den moderne utgaven Santa Claus med flyvende reinsdyr ble skapt i New York.
Juletrær er til gjengjeld en ektefødt europeisk tradisjon, først kjent i Tyskland på begynnelsen av 1400-tallet, spredt som borgerlig skikk i land etter land i Europa på 1800-tallet før det eksploderte som sentralt julesymbol verden rundt i det 20. århundre.
At Europaunionen skulle finne på å mene noe om juletrær var dermed ikke urimelig tenkt, bortsett fra at dette var det unionstilhengere klassifiserte som en klassisk «EU-myte».
Skjønt fullt så enkelt var det likevel ikke. EU bryr seg selvsagt om folks julefeiring.
Juletreet som hvert år sendes som gave fra Oslo til London, er underlagt EUs PEFC-standard, EUs 30 krav om hvordan skog skal forvaltes og drives.
Andre regler er riktignok mer desentraliserte. EU har hittil ikke brydd seg om det belgiske mattilsynets strenge anbefalinger om ikke å spise juletrær. I flere land brukes barnåler som smaksingrediens, noe som frarådes fordi det er mildere regler for bruk av plantevernmidler i trær enn grønnsaker.
Nederland får også lov til å ilegge egne bøter for juletretransport på taket til privatbiler: 190 euro hvis treet stikker ut mer enn en meter bak bilen, 280 euro hvis det er mer enn 1,75 meter, 180 euro hvis det dekker bilskiltet.
Dette er uansett et synkende problem, ettersom kunstige juletrær er i ferd med å ta over markedet. I Norge har salget av naturlige juletrær falt fra 1,6 millioner for 15 år siden til 800.000 i fjor.
Julekjøpernes europeiske vern
De kunstige trærne er til gjengjeld underlagt EU-reguleringer.
- Juletrepynt har ingen særskilte regler, men for å passere uten tollkontroll skal de være såpass lette at de kan henge på trær uten fare.
- Det som ligger under treet er også overvåket. Barnelekedirektivet (2009/48/EC) setter grenser for potensielle skader ved mekaniske feil, brennbarhet i tillegg til kjemikalske, elektriske og hygieniske mangler i tillegg til radioaktivitet i leker.
- Julelys må ikke være i «hyperrealistisk» form som matvarer for å unngå fare særlig for barn.
- Prisindikasjonsdirektivet (PID, 98/6/EC) gir forbrukerne vern ved kjøp av julegaver, oppdatert med at:
- All elektronikk må være CE-merket med klare instruksjoner.
Osv osv.
Man kan heller ikke spise hva som helst. I 2024 ble det nedlagt forbud mot den gamle tradisjonen med å selge lokale hjemmelagede kaker til veldedige formål på julemarkedet på Lindenplatz i Bordesholm nord i Tyskland. Den hygieniske standarden var vanskelig å garantere. Salget var dermed i strid med EU-direktiv 852/2004.
Skjønt det finnes grenser.
Julen ble ikke avlyst
I 2021 sendte EUs likestillingskommissær Helena Dalli ut et 30 siders notat om å unngå krenkende ordbruk i Europakommisjonens kommunikasjon. Mye handlet om mulig rasisme, kjønnsdiskriminering og LHBT-rettigheter. Det skulle ikke hete «mine damer og herrer», men «kjære kolleger».
En anbefaling om å «unngå å anta at alle er kristne» vakte mer rabalder.
«Ikke alle feirer kristne høytider og ikke alle kristne feirer de på samme tidspunkt.», het det i notatet. Ordet «jul» burde skiftes ut med «helligdager», anbefalte Dalli.
«EU vil avlyse julen», svarte opprørte protestanter.
«Selvsagt vet vi at Europa er formet av bidrag fra mange steder, men vi kan bare ikke glemme at et av de viktigste bidrag, om ikke det viktigste, har vært kristendommen», freste kardinal Pietro Parolin, Vatikanets utenriksminister.
Det hjalp.
«Vi vil se på innvendingene og skal komme tilbake med en oppdatert versjon av retningslinjene», svarte kommissær Dalli.
Det finnes grenser i julen, også for EU.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
Vil populismen definere Europa i vårt århundre?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?
Sentralbankens stilling i EU
Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom.