EUs kritiske adventskalender
EUs politikere står i spagat mellom et desperat behov for samhandling og sinte velgere. Denne uken skal det tas tunge valg.
Publisert: 17. desember 2025
Donald Trump anklager EU for å være svakt og ledet av mennesker som ikke vet hva de skal gjøre. Denne uken kan gi ham nye, gode argumenter.
Tirsdag (luke 16) kom beslutningen om å svekke unionens grønne omdømme ved å vanne ut planen for utfasing av fossilbiler, etter hardt press fra en nedtrykt industri. Flere bitre beslutninger må tas før jul.
På EUs dagsorden for ministermøter og toppmøte torsdag (luke 18) står økonomisk støtte til Ukraina, en historisk handelsavtale med Latin-Amerika og starten på arbeidet med EUs langtidsbudsjett. Under bobler en grunnleggende uenighet: Skal man si at nok er nok til Donald Trump eller vil det være kontraproduktivt å erte opp fyren?
Faren er høy for at unionen fremstår som handlingslammet når julen ringes inn.
Det er bred enighet om at Europas beste mulighet for å stå imot den økonomiske, sikkerhetspolitiske og politiske konkurransen med autoritære regimer som Kina, Russland og det uforutsigbare USA, er å opptre samlet. Men nasjonale og politiske interesser i medlemslandene stikker kjepper i hjul.
Usynkron motstand
Lederne i Ungarn og Slovakia ser annerledes på saken, men ellers er det bred enighet om at det vil være en ulykke om Putin vinner krigen i Ukraina. Etter at USA har kuttet sterkt i støtten, er det ingen andre enn europeerne som kan holde Ukraina økonomisk flytende.
Forenklet ligger tre forslag på bordet.
a) Europakommisjonens ønske om å gi Ukraina et lån på 210 milliarder euro, med garanti i frosne russiske midler.
Men Belgias statsminister Bart De Wever sier nei. Av de frosne pengene er 185 milliarder euro plassert i Belgia. Regjeringen der frykter å sitte med regningen hvis en mulig internasjonal rettssak eller voldgift går i Russlands favør. Europakommisjonen har forsøkt å presse belgierne, men regjeringen sier blankt nei. Denne uken fikk Belgia også støtte fra Italia, Malta, Tsjekkia og Bulgaria som i stedet ønsker at:
b) EU-landene garanterer kollektivt for et lån for å støtte Ukraina, slik man stablet på bena 500 milliarder euro til et «gjenoppbyggingsfond» etter pandemien. Men et slikt lån krever enstemmighet. Ungarns statsminister Viktor Orban blånekter. Entusiasmen er heller ikke stor i de rike, nordeuropeiske landene som kan sitte igjen med brorparten av regningen.
c) At medlemslandene garanterer hver for seg. Entusiasmen er lik null. Landene sliter nok hver for seg med å få budsjetter til å gå opp. Tyskland alene ville stå ansvarlig for 52 milliarder euro.
Forslaget om å garantere med de russiske midlene krever kvalifisert flertall, der 15 av medlemslandene som representerer 65 prosent av innbyggerne, må stemme for. Det kan stadig gå gjennom, hvis de andre forslagene faller og frykten for en ukrainsk kollaps blir overhengende. Men det vil holde hardt.
Handel i stå?
På dagsordenen for Det europeiske råd denne uken er godkjenning av det som kan bli verdens største frihandelsområde, med nær 800 millioner mennesker: EU-landene pluss Mercosur-landene i Latin-Amerika, Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay.
Det har tatt sin tid. Forhandlingene startet i 2000, men blir oppfattet som politisk viktig nettopp nå. Alle analyser sier nedbyggingen av tollmurene som følge av avtalen vil gi økonomisk gevinst med kraftig vekstimpuls. Det vil også være et motsvar til Donald Trumps proteksjonistiske politikk.
Problemet er at som i mange handelsavtaler gir den et flertall vinnere, men også potensielle tapere, i dette tilfelle europeiske bønder. Mens europeisk industri ser et multimillion-marked, frykter europeiske bønder å bli utkonkurrert. Deler av miljøbevegelsen er også skeptisk.
Franske bønder er sintest av alle og vil lede an når rundt 5.000 bønder er ventet til Strasbourg på torsdag for å si hva de mener om saken. President Emmanuel Macron har forsøkt å skyve problemet foran seg og vil gjerne ha saken utsatt, nok en gang. Europakommisjonen har forsøkt å blidgjøre skeptikerne ved å legge inn ulike sikkerhetsmekanismer i avtalen for å unngå dumping, mens det halvårlige danske formannskapet insisterer på at det må skje nå, slik at EU-president Ursula von der Leyen kan reise til Brasil 20. desember for å undertegne avtalen. Etter nyttår overtar Paraguay nemlig formannskapet i Mercosur etter mer positivt innstilte Brasil. Frykten er at det hele kan gå i vasken om det ikke skjer nå.
Også denne avtalen vil kreve kvalifisert flertall blant medlemslandene. Sammen med Frankrike skrubber, Belgia, Østerrike og Irland. Det kan gå gjennom, men en formidabel fiasko er også en reell mulighet.
Og hva med Trump?
På Trumps liste over alt han misliker med EU (ved siden av klima-maset og angivelig ukontrollert innvandring fra «drittland»), er det europeiske ønsket om å holde de amerikanske teknologi-gigantene i ørene. For tiden pågår en undersøkelse av Amazon og Microsofts dominans i skylagring av data. Elon Musks X ble forrige uke ilagt en bot på 120 millioner euro for å bryte reglene for digital åpenhet.
Men også i digital-politikken er det indre europeiske dragkamper. Noen land og politiske ledere mener tiden er overmoden for å sette Trump på plass. Andre frykter at fyrens temperament vil gå ut over ukrainerne om ikke tekno-oligarkene får det som de vil.
Og om ikke det skulle være nok: Denne uken starter også det formelle arbeidet med EUs neste langtidsbudsjett. Det er langt frem og motsetningene er klassiske. De «sparsommelige» landene i nord, Tyskland, Nederland, Sverige og Finland, vil krympe budsjettet og bruke mer penger på forskning, næringsutvikling og forsvar. Medlemslandene i sør og øst liker systemet best som det er, der to tredjedeler av EU-budsjettet går til landbruk og støtte til unionens fattigere regioner.
Landene betaler kontingent etter størrelsen på økonomien. Rike land i Nord-Europa får imidlertid en rabatt på til sammen ni milliarder euro, fordi de betaler langt mer inn i den felles kassen enn de får tilbake.
«Rabatten må bort!», forlanger gjeldstyngede Italia. Om det ikke godtas umiddelbart, er det ingen vits i å starte budsjettforhandlingene, blir det fremholdt.
Gjeldskrise, pandemi, Putins herjinger og Trumps rundkast har brakt EU-landene tettere sammen mot felles motstandere.
Hvor langt samholdet står seg, er langt vanskeligere å spå.
Relatert
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?
Sentralbankens stilling i EU
Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom.
Kan Ullevål sykehus reddes?
Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett.
«Buy European!»
Parolen Buy European! og opphavsmerket Made in EU er aktuelle. Dette skyldes behovet for å fremme EUs økonomi i internasjonal konkurranse, ikke minst med de endringer America First-politikken fører med seg.