Europa EU — Bildet er tatt av UschiL fra Pixabay.

EU og EØS

Hvor korrupt er EU?

EU er rammet av en korrupsjonsskandale – igjen. Den er politisk farlig fordi mennesker på toppen av maktpyramiden i Brussel er anklaget.

Kjetil Wiedswang

Publisert: 6. desember 2025

Tirsdag slo belgisk politi til mot utenrikstjenesten i EU, European External Action Service (EEAS) og «EU-universtitetet» College of Europe i Brugge. Kontorer og privatboliger ble ransaket, og flere arrestert for avhør. Den mest prominente var italienske Federica Mogherini (52). Hun var sosialistisk utenriksminister i Italia, før hun mellom 2014 og 2018 hadde toppjobben som EUs utenriksansvarlige. Siden 2020 har hun vært rektor ved College of Europe. En annen EU-topp som ble arrestert er Stefano Sannino (65), også han italiener. Han var inntil tidligere i år øverste embedsmann i EEAS, før han gikk til en nyopprettet stilling som generaldirektør for Midtøsten og Nord-Afrika.

Anklagen er at de to skal ha brukt sin innflytelse til å sikre at colleget der Mogherini er leder fikk ansvar for en topputdanning for EU-diplomater, opprettet i 2022.

Begge benekter skyld, men i løpet av uken trakk begge seg fra sine stillinger.

Korrupsjonsskandalen er langt fra den første som har rammet Europaunionen.

Landbruk og luksus

Bare i år er det avslørt omfattende misbruk av EU-midler i Hellas og Slovakia. Avsløringene skjedde på områdene der det har vært flest korrupsjonssaker, misbruk av midler som går til landbruksstøtte og regional utvikling – særlig i land sør og øst i EU som generelt strever med korrupsjon.

I Hellas ble det avslørt at flere hundre millioner euro i landbruksstøtte var forsvunnet til fiktive landbruksprosjekter og i stedet havnet i lommene på politikere og lokale byråkrater. Minst fem ministre og ti representanter i parlamentet skal ha vært innblandet, ifølge en rapport til det greske parlamentet. Statsminister Kyriakos Mitsotakis har imidlertid med flertall i parlamentet blokkert en full etterforskning av saken, men EU har pålagt landet å tilbakebetale 400 millioner euro.

I Slovakia var det penger som skulle gått til utvikling av turistindustrien, men der ulike luksusprosjekter i stedet endte som luksusboliger og landsteder for oligarker og statsansatte.

Også Europaparlamentet strever, og det er ennå ikke kommet noen rettskraftig dom i «Quatargate», den trolig største korrupsjonsskandalen i EU siste tiår. I 2022 slo politiet i Belgia, Italia og Hellas til mot lobbyister og nåværende og tidligere representanter i parlamentet – og det ble beslaglagt 1,5 millioner euro i kontanter.

Politikerne hadde angivelig mottatt store pengesummer fra gulfstaten Qatar for å stanse en resolusjon som fordømte menneskerettighetsbrudd i landet og å sikre visumfri innreise til EU for landets borgere.

Selvopptatt elite

Avsløringer av korrupsjon i den mektige Europakommisjonen har vært mindre vanlig. Ukens politiaksjon regnes som særlig belastende, ettersom det spiller direkte i hendene på EU-kritiske høyrepopulister som har politisk medvind. Unionen blir anklaget for å styres av en elite som stort sett bryr seg om seg selv og gir hverandre kremjobber med rommelig betaling og tallrike frynsegoder.

– Rart hvordan Brussel vil lære andre rettssikkerhet, mens den egne institusjoner minner mer om en krimserie enn en fungerende union, skrev Soltan Kovacs, talsmenn for den høyrenasjonale regjeringen i Ungarn på X.

Også andre klemmer sitronen for hva den er verdt. Blant kommentatorene denne uken er Maria Zakharova, talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, som sier et «EU ignorerer egne problemer, men belærer andre hele tiden».

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen var tidlig ute med å distansere seg fra de siste avsløringene og presisere at den gjaldt utenrikstjenestene EEAS. Det gir imidlertid skandalen ekstra krydder at von der Leyen ligger i en ganske åpen feide med dagens EEAS-sjef Kaja Kallas om hvem som skal kontrollere hovedretningen i EUs utenrikspolitikk. Von der Leyen er også kritisert for å sentralisere makt rundt seg selv, vise lite åpenhet og dermed indirekte åpne for misbruk av makt og penger.

Det hele blir likevel relativt. En fersk studie fra Universitetet i Göteborg anslår at korrupsjon innen EU er på nær 1000 milliarder euro i året. Langt det meste skjer imidlertid på nasjonalt og lokalt nivå, naturlig nok ettersom EU-budsjettet er på rundt én prosent av den samlede økonomien i EU, mens nasjonalstatene i enkelte av medlemslandene kontrollerer opp mot halvparten av økonomien.

Nordiske land har vært mindre rammet, noe som stemmer godt med den årlige korrupsjonsrankingen til Transparency International. Det gjelder også Norge. Vi sender årlig milliarder kroner i «EØS-kontingent» til ulike kultur- og utviklingsprosjekter i fattigere land i unionen, mange av de samme landene som sliter med korrupsjonsproblemer.

En Fafo-rapport fra 2023 laget for Utenriksdepartementet om bruk av EØS-midler mellom 2004 og 2021 konkluderte at mens effekten av støtten var vanskelig å måle, hadde misbruket av midler vært svært begrenset. Det var på sitt vis imponerende nok.