Jeg har ikke tatt til orde for streng inflasjonsstyring
Når Norges Bank i sin siste pengepolitiske rapport legger opp til at inflasjonen først vil nå toprosentmålet om fire år, kan en vanskelig si at banken fører en streng inflasjonsstyring.
Publisert: 7. mai 2023
Agendas Tiril Rustand Halvorsen og Per Richard Johansen kommenterer 3. mai kronikken jeg hadde i DN 25. april om frontfagsmodellen og pengepolitikk. Min hovedkonklusjon var at «bevisstheten om Norges Banks reaksjonsmønster er en svært viktig del av inflasjonsstyringen. Jo mer partene i arbeidslivet tar hensyn til reaksjonsmønsteret, slik at prinsippene i frontfagsmodellen blir etterlevd, jo lettere blir det å kombinere lav inflasjon, høy sysselsetting og moderat rente.»
Det er vanskelig å se at vi er uenige om frontfagsmodellens betydning. Det vi synes å være uenige om, er at en uavhengig sentralbank med et inflasjonsmål er viktig for å sikre at lønnsdannelsen blir i tråd med frontfagsmodellen.
I Norge har vi erfaringer med hvordan lønns- og prisøkninger kan ende opp i vedvarende høy inflasjon når det som skulle være et nominelt anker, løsner. Jeg beskrev kort hvordan hyppige devalueringer undergravde fast valutakurs som nominelt anker
Det er blitt mer og mer vanlig i den økonomiske politikk å operere med handlingsregler. I Norge har vi inflasjonsmålet og handlingsregelen for bruk av oljepenger. Andre land har mer omfattende handlingsregler i finanspolitikken, i tillegg til inflasjonsmål. Hensikten med slike regler, som regjeringer og parlamenter vedtar og underlegger seg, er å hindre at kortsiktighet skal ødelegge for den mer langsiktige balansen i økonomien.
Inflasjonsmålet virker disiplinerende også overfor andre økonomiske aktører med markedsmakt, og overfor regjeringen og Stortinget. Regjeringen argumenterte mot større pengebruk i statsbudsjettet for 2023 ved å vise til faren for enda høyere rente.
Johansen og Halvorsen mener at pengepolitikken må være fleksibel, og ikke streng. Det er jeg enig i, og jeg har ikke sett noen som tar til orde for streng inflasjonsstyring. Inflasjonsstyringen var relativt streng de første årene, men ble mer fleksibel etter hvert som systemet ble innarbeidet.
Når Norges Bank i sin siste pengepolitiske rapport legger opp til at inflasjonen først vil nå toprosentmålet om fire år, kan en vanskelig si at banken fører en streng inflasjonsstyring.
Min kronikk inneholdt en prinsipiell drøfting av samspillet mellom pengepolitikken og frontfagsmodellen og var ikke knyttet til årets lønnsoppgjør. Det er feil at jeg tok til orde for at LO skulle redusere sine lønnskrav. Jeg har heller ikke sagt noe i retning av at lønnstagerne ikke skal få sin del av verdiskapingen.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 5.5.2023.
Relatert
Norge kan neppe ro seg unna realitetene i EU-debatten
Island, Norge og EU: Død ved tusen kutt. Eller?
Fotball-VM i Norge er økonomisk galskap
Sjølvforsyningsgraden og medlemskap i EU
Formue er så mangt
