Snevert om skatt
Tax Justice kritiserer Bø i Vesterålen for de grepene de har tatt for å bli en attraktiv kommune. Problemet er at argumentene som fremsettes, ikke treffer det debatten dreier seg om: Distrikts- og næringspolitikk.
Publisert: 2. februar 2023
Hvis man skal ha en god diskusjon om at kommuner senker formuesskatten, slik både Bø og Sande kommune har gjort, kan ikke innvendingene mot dette være så snevre som de Tax Justice fremsetter i Nationen 24. januar.
Argumentasjonen som brukes, vitner om liten forståelse for hva små kommuner kan gjøre for å bli attraktive. Som vist i et nytt Civita-notat erhandlingsrommet til norske kommuner svært begrenset, men én mulighet de har, er å redusere den kommunale delen av formuesskatten.
I distriktsmeldingen trekkes det frem at flere distriktsområder står overfor store utfordringer. Flere av kommunene der det bor færrest folk, sliter allerede med lavere sysselsettingsandel, høyere arbeidsledighet og raskere aldrende befolkning enn i de større kommunene. Kommuner som Bø har derfor behov for å både styrke det demografiske grunnlaget sitt og å sikre økt verdiskaping gjennom et levende næringsliv.
Samtidig som distriktene sliter, vokser sentrale kommuner som Oslo stadig i omfang. Uten grep for å bli attraktiv, vil nedgangen vedvare for distriktene. Svakere distrikter taper vi alle på, også kommuner som Oslo, som gir penger til mindre velstående kommuner gjennom det kommunale utjevningssystemet.
For ganske mange er det mer attraktivt å bo på sentrale steder som Oslo. Det er derfor behov for at folk får noe igjen for å flytte til distriktskommuner som Bø. Lavere skatt kan være en slik gulrot.
Jonas Veland fra organisasjonen Tax Justice viser blant annet til at de kommunene som Bø har fått tilflyttere fra, har tapt penger som et resultat av Bøs skattegrep. Dette henger sammen med det kommunale utjevningssystemet, som fremstår som dysfunksjonelt. Systemet gjør kommuner avhengig av rammetilskudd fra rikere kommuner, fremfor å stimulere til økonomisk vekst i lokalsamfunnet.
Men kommunene taper også direkte. Det er nemlig slik at næringspolitikk på lokalt plan innebærer et element av konkurranse: Distrikter og små kommuner som ikke har tilknytning til større arbeidsmarkeder, konkurrerer med hverandre, og med sentrale områder – byer og tettbygde strøk.
De konkurrerer demografisk om innbyggere for å sikre tilgang til arbeidskraft. Og de konkurrerer om næringsvirksomhet, ved å gjøre kommunen attraktiv for lokalisering av nettopp næringsvirksomhet. I dag vinner Oslo denne konkurransen. At de «tapende» kommunene tar nye grep, er positivt. Vi har behov for større innslag av prøving og feiling blant norske kommuner. Innovasjon i offentlig styring bør derfor ønskes velkommen.
Veland hevder at «Skattekonkurransen senkar moglegheitsrommet for kommunane». Skattegrepet til Bø har som mål å øke den økonomiske aktiviteten i kommunen, noe som vil bidra til økte skatteinntekter samlet sett. Alle inntekter kommer ikke fra formuesskatten.
Det ser ut til at Bø lykkes med å øke den økonomiske aktiviteten. Kommunen kan vise til en økning i antall byggesaker fra 70 i 2021 til 350 i 2022. Det skal blant annet investeres i boligfelt og næringsvirksomhet. Det vil kunne bidra til vekst i arbeidsplasser og befolkning. Ikke bare øker det mulighetsrommet til kommunen, det kan også gi et levende lokalsamfunn, med vekst på flere fronter.
Veland sier videre at en slik justering av formuesskatt kan hemme kommuner, hvis de må se seg nødt til å kutte i enkelte offentlige tilbud. Hvis kommuner ikke kan gjennomføre tiltak på grunn av offentlige tilbud, er det snarere det offentlige tilbudet som hemmer handlingsrommet deres, ikke motsatt. Offentlige tilbud skal ikke hindre kommuner i å være «liv laga». Velferdsstaten er til for mennesket og lokalsamfunnet, ikke omvendt.
Bø får heller ikke kompensasjon for inntektstapet fra utjevningssystemet lenger, slik de gjorde i 2020 og delvis i 2021. Det innebærer at de tar risikoen på eventuelle økonomiske tap selv. Det høres rettferdig og rimelig ut.
Bø kommune ønsker nå å gå enda lenger for å tiltrekke seg borgere og bedrifter som kan skape et mer levende lokalsamfunn. Det fortjener kommunen ros for – ikke kritikk.
Teksten er publisert i Nationen 31.1.2023.