Hvorfor flytte fra Norge?
Eierbeskatningen er mer enn doblet siden Støre-regjeringen overtok i fjor. Den rammer bedriftene også.
Publisert: 11. desember 2022
I Dagens Næringsliv 5. desember skriver kommentator Anne Rokkan at milliardærene flykter hals over hode fra Norge for å kunne nyttiggjøre seg den såkalte femårsregelen. Planen deres er å ta ut verdier fra selskapet og bruke dem på privat forbruk uten å skatte av dem, slik de måtte ha gjort, hvis de ble værende i Norge.
Eller «stikke fra skatteregningen», som Rokkan formulerer det.
Dette er synsing, slik det må være når man ikke har sikker kunnskap om det man skriver om. Rokkan og DN har tross alt ikke spurt eller fått svar fra de 30 – 40 personene med store næringsformuer som hittil i år har flyttet fra Norge, eller de mange som vurderer å flytte.
Heller ikke jeg vet sikkert hva årsaken til flyttingen er. Hvis Rokkan har rett, bør det være slutt på flyttingen nå når regjeringen og SV, med umiddelbar virkning, er blitt enige om å fjerne femårsregelen.
Men lite tyder på at det vil skje. Signalene er, tvert om, at enda flere vil flytte ut. Og den primære årsaken er kanskje en annen enn den Rokkan peker på.
Mitt inntrykk er ikke at personer med store næringsformuer har noe imot å betale skatt. De har ingenting imot at selskapene deres betaler skatt når de går med overskudd. Mange mener til og med at selskapsskatten kan være høyere enn den er i dag.
Det er heller ikke mitt inntrykk at personer med næringsformuer mener at de ikke skal betale skatt av faktiske inntekter eller når de tar ut verdier av selskapene sine til privat forbruk. Mitt inntrykk er at de fleste mener at det er selvsagt, og mange ville vært positive til at typiske luksusgoder ble skattlagt mer enn i dag.
Problemet er eierbeskatningen, som formelt sett er en personskatt, men som nå, i stigende grad, rammer selskapene. Mange med store næringsformuer har brukt opp de midlene som ble tatt ut i utbytte i forbindelse med skattereformen i 2005/06. Den generelle økonomiske utviklingen er dessuten blitt mye mer krevende – med inflasjon og høye strømpriser. Den eneste muligheten til å betale formuesskatt, er å ta ut utbytte fra bedriftene.
Utbyttet som tas ut, må være mye større enn formuesskatten som skal betales, fordi det også skal betales utbytteskatt. Den samlede eierbeskatningen har økt med over 100 prosent bare siden Støre-regjeringen tok over.
Bedrifter med utenlandske og offentlige eiere slipper belastningen med at det skal betales formuesskatt. Men det er blitt svært dyrt og nærmest uansvarlig for mange bedrifter å ha norske eiere. Mange norskeide bedrifter får reelt sett en skyhøy skatt.
Når det i tillegg trues med en ny «exit-skatt» som skal arte seg som en slags konfiskasjon eller gjøre det umulig for folk med næringsformuer selv å velge hvor de vil bo – ja, så blir usikkerheten, uforutsigbarheten og den politiske risikoen rett og slett for stor for mange.
Mediene rapporterer nå om hva Norge går glipp av i skatt fordi noen har flyttet ut. Det er, på kort sikt, ikke all verden. Problemet er den langsiktige virkningen av utflyttingen. Den fører gradvis til at også investeringer flyttes ut av Norge, og at den virksomheten som foregår her, gradvis vil bli redusert.
Og når alt dette er sagt: Skatt er selvsagt ikke den eneste grunnen til at noen flytter. Det kan være mange andre årsaker, for eksempel et ønske om å internasjonalisere virksomheten eller bosette seg et annet sted. Det kan ikke være noe mål å stanse all flytting.
Men det er uheldig, dersom skattesystemet gir sterke incentiver til å bosette seg et annet sted.
Hvis vi vil ha store og vellykkede bedrifter i Norge, må vi faktisk også akseptere at noen eier dem.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 9.12.2022.