Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
skole
Skolepolitikk

Dagsavisens dårlige argumenter

Astrid Søgnen-motstandere mener at Dagsavisen har bevist at Osloskolen led under en fryktkultur. Jeg har en annen oppfatning.

Kristin Clemet

Publisert: 20. juni 2022

22. mai skrev jeg en kommentar i Aftenposten om utviklingen i Osloskolen på 2000-tallet. Foranledningen var nye funn fra SSB-forsker Lars J. Kirkebøen. De viser at Osloskolen har gått fra å prestere dårligere til å prestere bedre enn resten av landet, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring i videregående opplæring. Osloskolen ble også mer sosialt utjevnende.

Dette satte fyr på en liten gruppe Astrid Søgnen-motstandere på Facebook. De mener at Dagsavisen har bevist at Osloskolen egentlig led under en fryktkultur under Søgnen, og at elevenes gode resultater derfor er mindre viktige.

Jeg har en annen oppfatning.

Undersøkelser viser at elevene trivdes like godt i Oslo som ellers i landet, at lærerne trivdes like godt som andre ansatte i Oslo kommune, at rektorene trivdes bedre, og at foreldrene var svært fornøyde med Osloskolen.

I diskusjonen på sosiale medier har jeg gitt uttrykk for at forskning, store undersøkelser og statistikk betyr mer for meg enn enkeltoppslag i Dagsavisen, og at jeg generelt har hatt liten tillit til avisens skolejournalistikk. Dette har fått politisk redaktør i Dagsavisen, Lars West Johnsen, til å reagere. Men kommentaren hans i Dagsavisen er merkelig.

Han skriver at jeg, med mitt innlegg i Aftenposten, «slåss» om å «få siste ordet» om Osloskolen, og at jeg i den anledning beskylder Dagsavisen for å jukse. Dette er feil. Jeg skrev innlegget, fordi det foreligger ny forskning.

Jeg skrev ikke et eneste ord om Dagsavisen.

Han skriver videre at det ikke var tilfeldig at jeg valgte 22. mai for min artikkel, siden Rådhuset for noen år siden gjennomførte en høring om ytringskultur på samme dato. Dette er feil. Datoen skyldes at jeg er gjesteskribent i Aftenposten, og at det var min tur til å skrive.

West Johnsen synes å mene at man ikke bør kritisere Simon Malkenes, som har vært lærer i Osloskolen og er en aktiv debattant, fordi han har fått Fritt Ords Honnør. Jeg har fått den samme prisen selv, og det er ærefullt. Men den er ingen beskyttelse mot kritikk og debatt.

West Johnsen beskriver videre den omtalte høringen om ytringskultur, men det er en ensidig fremstilling. Jeg oppfattet den på en annen måte, noe jeg også skrev om den gangen.

West Johnsen forstår åpenbart ikke hva jeg mener med å si at Søgnen-saken er en av de styggeste personalsakene jeg har sett utspille seg i det offentlige rom. Det stygge er ikke at politisk ledelse ønsket å skifte ut Søgnen. Det stygge er at de utviste så dårlig skjønn og håndverk at de, over lang tid, uttrykte mistillit til sin medarbeider i det offentlige rom.

Det er tabu for gode ledere.

Det er komisk når West Johnsen gjør Søgnen og meg til «makkere» fordi hun ledet det såkalte kvalitetsutvalget mens jeg var statsråd. Hun var valgt av min forgjenger, Trond Giske, og det spesielle var at jeg valgte å beholde henne, enda hun tilhørte et annet parti. Jeg kjente henne ikke.

West Johnsen påstår at jeg skriver at mediene, alle unntatt Nettavisen og Forskning.no, ikke har omtalt SSB-forskningen av «ideologiske grunner». Det har jeg ikke skrevet, så også det er feil.

Men West Johnsen avslører, på flere måter, at han neppe har satt seg inn i forskningen selv. Det er pinlig.

West Johnsen viser ellers til et blogginnlegg jeg skrev i januar 2019, men han formulerer seg i presens, slik at leserne kan tro at jeg har skrevet det nå. Innholdet i innlegget forklarer uansett hvorfor jeg mener at flere aviser, inkludert Dagsavisen, hadde en sterkt vinklet beskrivelse av innholdet i en PwC-rapport om arbeidsmiljøet i Oslo kommunes utdanningsadministrasjon. Jeg trakk derfor frem mange av de positive momentene som mediene ikke trakk frem.

West Johnsen skriver at rapporten «bekreftet» fryktkulturen i utdanningsadministrasjonen. Men konklusjonen til PwC var at det samlet sett ikke var grunnlag for å si at det var en fryktkultur i administrasjonen.

Til slutt beklager West Johnsen seg over at jeg i sosiale medier har skrevet at Dagsavisens skolejournalistikk «av og til grenser til rent juks». Men det gjør den, og det har jeg tidligere skrevet et innlegg om i hans egen avis.

Innlegget er publisert i Dagsavisen 18.6.2022.

Publisert: 20. juni 2022
Osloskolen
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Goal
Jan Erik Grindheim

Skotet som gjekk i mål

SkolepolitikkUtdanning og forskning
ol sport
Eirik Løkke

Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL-gull

Hadde Norge prestert like dårlig i OL som på internasjonale tester i skolen, ville det blitt ramaskrik og krav om endring. Hvorfor bryr ikke flere seg om elevenes prestasjoner?
Utdanning og forskning
prøve test skole
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En skandale uten konsekvenser?

Mens NAV-sjefens avgang skapte politisk storm, fikk en alvorlig feil i Udirs statistikkforvaltning langt mindre oppmerksomhet. Feilberegninger i nasjonale prøver kan ha påvirket elever, forskning og utdanningspolitikk i flere år – uten at noen har tatt ansvar.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole, disiplin, mer autoritet, lærere, ledelse, klasserom, tydelige krav, grunnleggende ferdigheter
Kristin Clemet

Skurdal og skolen

Skurdal tar feil når hun påstår at elevenes ferdigheter de siste 20 år omtrent bare har gått nedover.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Aftenposten og skolen

Etter min mening er skolepolitikken for tiden for lite kunnskapsbasert.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.

Kristin Clemets bidrag til foredragsserien «Er forskningen fri?», som undersøker økende press på akademisk ytringsfrihet i dag. Holdt på Litteraturhuset 11.10.25.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo