Klima og miljø

Bellona og det miljøindustrielle kompleks

Ifølge Proff.no har Bellona Holding AS en eierpost på 3,6 prosent i Morrow, et selskap som planlegger batterifabrikk ved Arendal. Det hadde vært opplysende om Hallstein Havåg hadde nevnt dette i sitt første innlegg.

Steinar Juel

Publisert: 10. februar 2022

Jeg er ikke uenig med Bellonas Hallstein Havåg i at det grønne skiftet krever nye teknologier og nye produkter. Uenigheten går på klokskapen i at staten gjennom ulike støttetiltak skal gå inn for at bestemte produksjoner skal ligge i Norge. Dersom investorer ut fra vanlige forretningsmessige vurderinger finner det lønnsomt å etablere batterifabrikker i Norge, er det helt greit for meg. Jeg registrer imidlertid at selskapene Norsk Hydro, Equinor og Panasonic i november 2021 stanset planene de hadde om batterifabrikk i Norge. Det burde være et varsko for regjeringen når selv delvis statseide selskaper, «etter en helthetlig vurdering», kom til den konklusjonen.

I et innlegg 5. februar viser Havåg til at alle de som jobber i petroleumssektoren etter hvert vil måtte sysselsettes andre steder. Trolig er det riktig, men det vil sannsynligvis også ta flere ti-år før petroleumssektoren gradvis er faset ut. Norske bedrifter vil helt sikkert i løpet av disse årene finne noe annet å produsere, sikkert også innen grønn teknologi. Omlegginger i næringslivet er noe som foregår hele tiden uten at staten må fortelle hva gründere og eksisterende bedrifter skal gjøre.

Jeg tror ikke Havåg og jeg kommer så mye nærmere hverandre i diskusjonen om statlig planlegging kontra en tro på bedrifters egne innovasjonsevner. Videre diskusjon blir også vanskelig når han heller ikke tror meg på at jeg er bekymret for at utslippsmålene for 2030 vil glippe, siden det i hovedsak fokuseres på næringspolitiske tiltak.

Ifølge Proff.no har Bellona Holding AS (som eies av Bellona), gjennom datterselskapet BEBA AS en eierpost på 3,6 prosent i Morrow, et selskap som planlegger batterifabrikk ved Arendal. Det hadde vært opplysende om Havåg, som er styreleder i både Bellona Holding og BEBA, hadde nevnt dette i sitt første innlegg.

Det er ikke for ingenting at Jens Stoltenberg i sin tid introduserte det ganske treffende begrepet «det miljøindustrielle kompleks».

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 7. februar 2022.

mer om næringspolitikk

Steinar Juel

Bellona og næringspolitikk

Det er fordi jeg er opptatt av at vi skal lykkes med å nå klimamålene, at jeg er bekymret for hvordan regjeringen, med støtte fra Bellona, sauser sammen næringspolitiske mål og det grønne skiftet.

Klima og miljøNæringspolitikk

Steinar Juel

Skal vi satse på batterifabrikker eller helse og omsorg?

Statlig initierte og subsidierte industriprosjekter vil øke presset i både arbeidsmarkedet og kraftmarkedet.

Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting

Lars Peder NordbakkenSteinar Juel

Stor risiko for at vi ikke når klimamålene med «aktiv» næringspolitikk

Vi har kort og godt ikke tro på at en omfattende statlig utplukking og subsidiering vil være en effektiv politikk for å nå klimamålene. Risikoen for at vi ikke når målene på den måten, er stor, og/eller det blir veldig kostbart. Hvem er tjent med å påføre det grønne skiftet slike handikap?

NæringslivKlima og miljøNæringspolitikk

Relatert

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Den hellige norske organiseringen av kraftnettet

NVEs kart over områdekonsesjoner til lokale og regionale kraftnettselskaper minner om organiseringen av Det tysk-romerske riket.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Lars Peder Nordbakken

Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge

Rike lands produktivitetsvekst kan stort sett tilskrives innovasjon, og nær alle store, transformerende innovasjoner kommer fra hurtigvoksende, nye bedrifter.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Lars Peder Nordbakken

En gründermelding uten problemanalyse og retning

Som tilfellene Sverige og Nederland viser, trenger ikke innovative gründere offentlig støtte. De trenger først og fremst bedre og sterkere generelle incentiver.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Hans Jacob Huun ThomsenMaria Bakken

Verdens fattige bør ikke betale for garantiordningen for utviklingsland

Selv om garantiordningen for å sikre investeringer i utviklingsland er et godt tiltak, bør ikke tapsavsetningen tas over bistandsbudsjettet. Det går på bekostning av bistanden til verdens fattige.

Bistand og utviklingKlima og miljø

Per Christiansen

Klimasøksmål som aksjonsform

BREV nr. 42

Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.

Internasjonale institusjonerRettsstatKlima og miljøEU og EØS

Steinar Juel

Støre stryker i historie

Det var ikke fellesskapets midler som bygget opp oljevirksomheten. Det var privat kapital og oppfinnsomme og omstillingsdyktige bedrifter. For havvind er det motsatt.

NæringslivNæringspolitikk