En eier av en mellomstor bedrift med tre prosent realavkastning, slik Oljefondet nå forventer, vil bli beskattet med 148 prosent av realavkastningen, altså tape penger.

Økt eierbeskatning fører til økte utbytteuttak og dermed mindre investeringskapasitet i bedriftene.

Kritikken har vært sterk, men forslagene til alternativer få. Det enkleste hadde vært å øke skatten på bedriftenes overskudd, mot tilsvarende reduksjon i utbytteskatten.

"I politikken er det vel knapt noen generasjon som har gjort mer for å sikre sine etterfølgere en trygg fremtid enn nettopp den de to professorene tilhører."

Norske bedriftseiere i formuesskatteposisjon tar ut mer av bedriftenes overskudd enn andre eiere. Det kommer frem i en ny studie, skriver Steinar Juel.

Diskusjonen om fritaksmetoden startet ved at jeg i et innlegg kommenterte Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajiks artikkel. Jeg har ikke hørt noe fra Ap. Agendas Hannah Gitmark kom inn som stedfortreder, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Næringslivet støttet innføringen av utbytteskatt, men forventet samtidig at formuesskatten ville bli trappet ned og på sikt faset ut. Men det skjedde ikke. Utbytteskatten kom og er senere økt i flere omganger – mens formuesskatten ikke ble borte. Resultatet er at den totale eierbeskatningen er om lag tidoblet siden 2005.

Det er høyst uklart hva Arbeiderpartiet mener bør gjøres nå. Skatteopplegget partiet foreslår for 2021, er ikke i nærheten av «å løse» det Tajik angir som et problem, at det akkumuleres «for mye» kapital i bedriftene.

"Betaling av formuesskatt er vanskelig å kombinere med forbud mot utbytte", skriver Mathilde Fasting i et svar til Hadia Tajik.

Ingen andre land i EU/EØS opererer med formuesskatt i samme omfang som Norge, og over tid er det utbyttene fra bedriftene som finansierer formuesskatten, skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.