Formuesskatt

Nei, de rikeste har ikke fått mindre skatt

Norske eiere har opplevd en nominell tidobling av den personlige eierbeskatningen etter 2005. Det stimulerer ikke til å øke investeringer og aktivitet i næringslivet, skriver Mathilde Fasting i BT.

Mathilde Fasting

Publisert: 15. april 2019

Debatten om formuesskatt etterlater i for stor grad et inntrykk av at næringslivets eiere ikke vil betale skatt, eller har fått betydelige skattelettelser. Begge deler er feil.

Motstanden mot formuesskatt dreier seg ikke om uvilje til å betale skatt – den handler om å betale skatt på bedre måter. Redusert skatt på arbeidende kapital kan gi positive effekter for norsk eierskap, som da i større grad likebehandles med utenlandsk eierskap. Det kan gi sterkere vilje til å investere i verdiskapning, som bidrar til å skape norske arbeidsplasser.

Eierbeskatningen for norske eiere er nominelt tidoblet siden 2005, fra om lag 2,2 milliarder kroner til om lag 23,5 milliarder kroner i 2019. Etter 2013 er inntektene til staten fra formuesskatten totalt omtrent uendret, mens inntektene fra formuesskatt på arbeidende kapital har økt. Samtidig har utbytteskatten økt.

Betalt formuesskatt blir i 2019 litt over 14 milliarder kroner. Det er nominelt litt mer enn da Stoltenberg II-regjeringen gikk av i 2013. Etter regjeringsskiftet i 2013 er det blitt vedtatt 6,9 milliarder 2019-kroner i redusert formuesskatt, slik Finansdepartementet beregner skatteendringer mot et statisk grunnlag. Hadde ikke det vært gitt skatteletter, hadde formuesskatten vært over 20 milliarder kroner, slik Finansdepartementet beregner det.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan endringene i eierbeskatningen virker. Solstrand Hotel & Bad, som driver i reiselivsbransjen, har 138 ansatte og kan ikke eksistere uten lokalene sine. De har ikke utvidet virksomheten sin fra 2011 til 2017, og driftsresultatet er omtrent det samme. Men verdsettelsen, som er grunnlag for utlikning av formuesskatt, har økt kraftig. Penger til denne skatten må eierne av Solstrand hente fra den samme driften som for seks år siden. Dette svekker Solstrand og alle andre bedrifter som driver i egne lokaler.

Eieren av Sotra Anchor & Chain, Jan Vindenes, dumpet kjetting hos kemneren for å betale formuesskatt i 2017 – for å forklare problemet med formuesskatt på arbeidende kapital. Det var kjettingen som var firmaets formue, ikke en pengebinge med kontanter.

Den viktigste årsaken til at likningsformuer er blitt større, er at likningsgrunnlaget for næringseiendom er skjerpet betydelig; for det første ved mindre rabatter, og for det andre gjennom et lavt rentenivå som virker inn på verdsettelsen. For 2018 var verdsettelsesrabatten for aksjer og næringseiendom lik på 20 prosent, altså svært langt under markedsverdi. Det er ikke tilfelle lenger, i 2017 er verdien 75 prosent, høyere enn det som er vanlig å få låne i banken.

Det er for de fleste nå svært mye vanskeligere å «låne» mer enn formuesverdien, og dermed kommer mange i en betydelig formuesskatteposisjon, eller de har fått en betydelig skjerping av formuesskatten. Ikke nødvendigvis fordi det de eier er blitt mye mer verdt, men fordi likningsgrunnlaget nærmer seg markedsverdier og er høyere enn normal gjeldsgrad.

De med store likningsformuer har investert opp mot 95 prosent av formuen sin i næringsvirksomhet, og det er særlig formuesskatten på det de har investert i næringsvirksomhet som har økt. Det at de betaler mer i formuesskatt, skyldes ikke bare at det er flere med formue eller at bedriftene ekspanderer. I perioden vi har sett på er det både finanskrise og oljepriskrise, hvor mange bedrifter gikk dårlig og formuene knyttet til dem ble sterkt svekket. Det er derfor rimelig å tro at tekniske forhold, ikke gode næringsinntekter, er årsaken til økningen i antallet som betaler formuesskatt på høye likningsverdier.

Hvis vi legger til hva som er skjedd med utbytteskatten, er endringene i personlig betalt skatt betydelig for mange norske eiere. I 2005 var det ikke utbytteskatt. I 2019 utgjør utbytteskatten om lag 15,5 milliarder kroner. Utbytteskatt er bra, men det er ikke bra at bedriftene må utbetale utbytte til eierne for å kunne betale formuesskatt på arbeidende kapital.

Norske eiere har opplevd en nominell tidobling av den personlige eierbeskatningen etter 2005. Det stimulerer ikke til å øke investeringer og aktivitet i næringslivet. Over tid er det bedriftene som er hovedfinansieringskilden til eiernes personlige skatteregning for deres bedrifts- og næringsinvesteringer. Det bør være til ettertanke når vi fremover vil trenge omstilling og verdiskaping.

Artikkelen er på trykk i Bergens Tidende 13.4.19. Les også notatet kronikken bygger på: