Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Formuesskatt

Når man lytter til dem som har skoa på, er det viktigst å høre hva som blir sagt

Næringslivet støttet innføringen av utbytteskatt, men forventet samtidig at formuesskatten ville bli trappet ned og på sikt faset ut. Men det skjedde ikke. Utbytteskatten kom og er senere økt i flere omganger – mens formuesskatten ikke ble borte. Resultatet er at den totale eierbeskatningen er om lag tidoblet siden 2005.

Kristin Clemet

Publisert: 2. desember 2020

I et innlegg i Agenda Magasin 25.11. kommenterer Hannah Gitmark et innlegg som jeg skrev på Facebook om NRK Debatten i forrige uke.

Etter min mening fremsto diskusjonen mellom Kari Elisabeth Kaski (SV), Tore Sandvik (Ap) og investorene Benn Eidissen og Kristian Adolfsen som et eksempel på dårlig dialog. Dette er veldig vanlig å høre når politikere møtes til debatt med hver sin liste med talepunkter, men det ble ekstra tydelig, på en lite konstruktiv måte, når to drevne politikere møtte to personer som ikke er like vant med denne typen politisk debatt.

Gitmark er tydeligvis uenig, men begrunner det ikke på annen måte enn at hennes «opplevelse» var at Kaski og Sandvik lyttet, og at de bare var uenig med de to investorene.

Jeg forventer ikke akkurat at politiske debatter skal følge salige Arne Næss’ regler for saklig meningsutveksling. Men det er rart å lytte til en debatt der den ene part kommer den andres argumenter i møte – mens den andre parten ikke engang reagerer på det, men bare fortsetter å argumentere som om det ikke ble sagt.

For å være helt konkret: Kaski og Sandviks argumenter om at de er bekymret for at de rikeste ikke skal betale nok skatt, eller at det ikke skal komme nok skatt inn til fellesskapet, ble besvart. Også de to investorene var enig i dette, men de mente at man burde forsøke å få dette til på en annen og bedre måte. De uttalte dette flere ganger og veldig tydelig, men hverken Kaski eller Sandvik lot seg merke med det overhodet. De kom snarere med argumenter som etterlot inntrykk av at de to investorene hadde sagt det motsatte.

På den annen side kom hverken Kaski eller Sandvik de to investorene i møte, når de i ganske stor detalj forklarte hvor galt formuesskatten er utformet og hvilke uheldige virkninger den kan få. Det var overhodet ingen tegn til at Kaski eller Sandvik var interessert i å diskutere dette eller høre mer om det.

Resten av Gitmarks innlegg handler om andre ting – som at Adolfsen har sagt noe dumt ved en annen anledning (som han for øvrig har beklaget). Jeg kunne kontret med at også Kaski har sagt dumme ting ved andre anledninger, men jeg syns det er helt på siden av poenget. Jeg kritiserte en helt konkret debatt i et konkret TV-program, hverken mer eller mindre.

Gitmark mener at man ikke uten videre skal lytte til folk med skoa på, hvis de er rike. Kanskje er de bare ute etter å mele sin egen kake og skaffe seg enda mer makt. Ja, det kan hende, og det gjelder nok ikke bare de rike. Det er mange i vårt samfunn som har (eller tilsynelatende har) skoa på, og som kanskje først og fremst er ute etter å mele sin egen kake og skaffe seg enda mer makt. Derfor er antagelig det lureste å lytte til argumentene, uansett hvem som har skoa på – og å la argumentene avgjøre om man er enig eller ikke.

Akkurat når det gjelder formuesskatten tror jeg uansett hun kan ta det helt med ro. Borgerlige partier, i lange perioder inkludert Senterpartiet og av og til med en viss støtte også fra Ap/LO-hold, har i over 60 år ment at formuesskatten burde fjernes eller reduseres (de konkrete løftene har selvsagt variert). Men løftene er gang på gang brutt.

I forbindelse med skattereformen i 2005/06, som jeg selv var med på å legge frem som medlem av Bondevik II-regjeringen, var vi nådd et punkt der «alle» trodde at det endelig ville skje. Da innførte man nemlig utbytteskatten, og regjeringen lovet samtidig å fjerne formuesskatten som ledd i en større skattereform.

Næringslivet støttet innføringen av utbytteskatt, men forventet samtidig at formuesskatten ville bli trappet ned og på sikt faset ut.

Men det skjedde ikke. Utbytteskatten kom og er senere økt i flere omganger – mens formuesskatten ikke ble borte.

Resultatet er at den totale eierbeskatningen er om lag tidoblet siden 2005.

Teksten er publisert i Agenda Magasin 29.11.2020.

Publisert: 7. desember 2022
Formuesskatt Næringslivet Utbytteskatt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Tog jernbane
Aslak Versto Storsletten

Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se

Sterke faglige argumenter mot Nord-Norgebanen.
Finanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Euro
Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 
PengepolitikkEU og EØS
Meningsmåling, Befolkningen foretrekker borgerlige og liberale løsninger for næringslivet
Lars Kolbeinstveit

Hvite elefanter i næringspolitikken

Aktiv næringspolitikk er en skipstunnel med tapt velstand i enden.
NæringslivNæringspolitikk
Brexit
Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo