Innholdstype

Årstall

Kategorier

Skribenter

Tags

Sorter på
12 mai
torsdag 12 mai 2022 kl. 18:00

Bør vi forby koranbrenning?

Nytt møte i Ytringsfrihetsforum – et samarbeid mellom Human-Etisk Forbund og tankesmiene Civita og Agenda.
Ytringsfrihet
Mathilde Fasting

Gud er ikke død – religionens plass i dagens samfunn

Den svenske teologen og samfunnsdebattanten Joel Halldorf mener at troen på det sekulære samfunnet uten religion er en utopi.
Ideer
ortodoks kirke, Moskva
Torkel Brekke

Stat og kirke er en farlig allianse

Russland og Ukraina er i motsatt ende av skalaen for religiøs diskriminering.
DemokratiTotalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter
Mathilde Fasting

Har vi behov for myter, julen og religionen i vårt sekulære samfunn?

Filosof Henrik Syse tror at vi misforstår våre røtter og vår forståelse av verden og oss selv, dersom vi tror at religion er på vei ut.
Politikk og samfunn

Tom Holland om kristendommens betydning for Vestens idéhistorie

Hør ny podcastepisode med den britiske historikeren Tom Holland.
IdeerPolitikk og samfunn
Lars Kolbeinstveit

Kristendom og politikk

"De mest pessimistiske av oss med sympati for kristendemokrati vil kanskje mene at det er for sent," skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.
Ideer

Religion

Bevisstheten om religion som et felt, adskilt fra samfunn og kultur generelt, er i stor grad resultat av opplysningstenkning og modernitet etter 1600-tallet.
IdeerPolitikk og samfunn
Torkel Brekke

Hvorfor er det mer religiøs diskriminering i Norge enn gjennomsnittlig i den vestlige verden?

"En prinsipiell debatt om tros- og livssynspolitikk krever at vi klarer å se Norge i en større sammenheng, samtidig som vi tar hensyn til det som er spesielt med den norske situasjonen," skriver Torkel Brekke i Vårt Land.
Demokrati og rettigheter
Torkel Brekke

Religiøs diskriminering i Norge og verden

Målet med dette notatet er å bidra til en prinsipiell debatt om religiøs diskriminering og å plassere Norge i en global sammenheng.
MenneskerettigheterPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Iyad el-Baghdadi

Å «skille moskeen og staten» i den muslimske verden

"Det er nødvendig med en sann maktseparasjon for å unngå tyranni og sikre individets frihet," skriver Iyad El-Baghdadi.
Demokrati og rettigheter
Oversikt over ulik grad av religionsfrihet i verden (Pew Research Center, 2009). Lys gul: lite restriksjoner; rød: høy grad av restriksjoner.

Religionsfrihet

Stater i mange deler av verden legger stadig flere begrensninger på religiøst liv. En av grunnene til dette kan være at myndighetene oppfatter religiøse bevegelser og ideologier som trusler mot sikkerhet og stabilitet.
Politikk og samfunnKultur
Bård Larsen

Drømmen om de liberale religionene

"Den troende vil uansett alltid ta sitt eget standpunkt til inntekt for det gode," skriver Bård Larsen.
Demokrati og rettigheter
Torkel Brekke

Debatten om niqab handler om mer enn hodeplagg

Høstens debatt om religion og niqab handler om mer enn hodeplagg – den lukter populisme lang vei. Torkel Brekke i VG.
Demokrati og rettigheter
Torkel Brekke

Faithonomics

Boken Faithonomics, skrevet av religionshistoriker i Civita, Torkel Brekke, bruker økonomisk teori for å gi et nytt, uortodokst syn på religion.
Økonomi
Torkel Brekke

Bokanmeldelse: Politics of Religious Freedom

"Politics of Religious Freedom makes two separate arguments. The first one is partly correct, but not very original. The second is conspiratorial and dangerous," skriver Torkel Brekke i en bokanmeldelse.
Ideer
Lars Gauden-Kolbeinstveit

Dialog krev ytringsfridom

"At ein bør visa religion som identitetsmarkør eit særleg omsyn, er eit blindspor. Kritikk av makt kan innebera kritikk av religion." Lars Gauden-Kolbeinstveit i Stavanger Aftenblad:
IdeerYtringsfrihet
Torkel Brekke

Religion hindrer neppe integrering

"Migrasjon gjør altså religion både sterkere og svakere. Men hindrer religion integrering? Eller kan religion tvert imot være noe som gjør integrering enklere?" Torkel Brekke skriver i Dagens Næringsliv.
Ideer
Bård Larsen

Religion og vold

"I debatten om islam hevdes det fra tid til annen at jihadisme og religiøs begrunnet vold ikke har noe med islam å gjøre. Men henger det på greip, dersom religioner er et spørsmål om tolkning (og det mener vel de fleste av oss) og ikke absolutte siste instanser? Vil noen hevde at inkvisisjonen ikke hadde noe med kristendom å gjøre?" Bård Larsen skriver på Aftenposten.no.
Ideer
Torkel Brekke

Den grenseoverskridende prinsessen

"Hva er den store forskjellen mellom et medium som ber deg dra kredittkortet for å snakke med en død ektefelle, og en Kirke som trøster oss med at alt blir bra til slutt når vi løftes opp av graven og farer til himmelen? Hovedforskjellen ligger ikke i innholdet i budskapene, men i tradisjonen og makten som legitimerer aktørene," skriver Torkel Brekke i Dagbladet.
Ideer
Torkel Brekke

Skal bryllup og hårklipp koste det samme?

Torkel Brekke skriver i Aftenposten om marked og religion: "Smith var ikke enig i at statskirke var lurt. Han mente den beste måten å regulere det religiøse livet på, er uten statlig innblanding. En kirke som er for nær staten blir fort fristet av makten, mens et fritt religionsmarked vil preges av et mangfold. Det er pluralisme som sikrer best mot fundamentalisme, mente han."
Ideer
Torstein Ulserød

Med rett til å krenke

"Religiøse mennesker har et særlig vern mot verbale krenkelser etter straffeloven. Samtidig sørger religionsfriheten for at religiøse kan krenke andre så mye de vil, bare de kan vise til en religiøs tekst," skriver Torstein Ulserød i Aftenposten om dommen mot Ubaydullah Hussein.
Demokrati og rettigheterYtringsfrihet
Torkel Brekke

Religionens plass i skolen

Torkel Brekke svarer i Aftenposten om KRLE: "Det er utmerket om skolen kan gi barn og unge kunnskap om religion, men jeg tror det ligger grunnleggende konflikter innebygget i faget slik det er tenkt og utformet siden 90-tallet, og jeg er redd vi får nye konflikter i framtiden."
Uncategorized
Torkel Brekke

Religion ut av skolen

"På kort sikt må Regjeringen for all del ikke tro at det er mulig å innføre KRLE uten store belastninger. På lang sikt må vi tenke nytt om religion i skolen. Vi kan ikke ha et skolefag som bygger på frykt for tap av norsk identitet i en globalisert tid. Min mening er at en blå regjering har en gyllen sjanse til å vise et liberalt ansikt ved å overlate mer av identitetsbyggingen til familiene og trossamfunnene selv," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.
Ideer
Torkel Brekke

Nr. 28 2013: Nytt religionsfag i skolen

I dette notatet diskuteres avtalen mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre om nytt religionsfag i skolen. Man ser kort på konfliktene som tidligere religionsfag har forårsaket i Norge og kommer med noen forslag til hvordan problemet med faget bør løses for å unngå nye konflikter. Hovedproblemet med religionsfaget består i at man vil at det skal gjøre to ting samtidig. En borgerlig regjering bør finne en måte å legge KRLE-faget dødt på, og heller gå inn for et religionsfag i norsk skole som overlater en stor del av kulturell og religiøs identitetsbygging til familier og religiøse organisasjoner.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Bård LarsenTorkel Brekke

Avsporende om omskjæring

"Endsjø og Kalvig mener at de europeiske jødenes historie som marginalisert og forfulgt minoritet er en avsporing av debatten. Vi mener derimot at det er umulig å drøfte omskjæring uten å ta alvorlig hvilke konkrete mennesker debatten berører," svarer Bård Larsen, Torkel Brekke og Espen Ottosen i Aftenposten.
Ideer
Torkel Brekke

Naiv tro på vitenskap

"Debattene om omskjæring og andre tradisjoner blir ofte historieløse, fordi deltagerne mangler kunnskap om tidligere debatter og deres konsekvenser. De blir ofte provinsielle fordi mange ser norske tradisjoner som en moralsk gullstandard, og har liten vilje til refleksjon over eget ståsted. Debattene blir også ofte illiberale, fordi mange ser ut til ville bruke statlig makt," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.
Ideer
Bård Larsen

Forhud med komplikasjoner

"I disse dager har debatten om omskjæring av gutter på nytt blitt et heftig debattema. Viktige stemmer tar til orde for at omskjæring av guttebarn skal forbys. Jeg er ganske sikker på at mange norske jøder ser på denne debatten med undring. Og frykt," skriver Bård Larsen hos Minerva.
Demokrati og rettigheter
Torkel Brekke

Kritisk interessert – ikke respektløs

"Human-Etisk Forbund har hele veien ønsket å ta markedsandeler fra kristendommen på det rituelle feltet. De har hatt suksess på dette området, først og fremst med utvikling av humanistisk konfirmasjon. Man har aldri lagt skjul på at man overtar det rituelle rammeverket fra den kristne tradisjonen og forsøker å fylle det med nytt, ateistisk innhold," skriver Torkel Brekke i Vårt Land.
Ideer
Torkel Brekke
Torkel Brekke

Religiøs omskjæring bør tillates

"Det er holder ikke å spille vitenskapskortet - det skal ikke alltid trumfe alt. Det publiseres forskning som støtter begge sider, men det er så vidt jeg vet ingen seriøse deltagere i debatten som kan vise til at omskjæring av guttebarn har betydelige negative konsekvenser. Den nye regjeringen i Norge bør avvise barneombudets forslag og slå fast at religiøs omskjæring av guttebarn skal være tillatt," skriver Torkel Brekke i Aftenposten.
Demokrati og rettigheter

Frihet og religion

En liberal religionspolitikk bør ha to overordnede mål: frihet og likhet. Det bør være religionsfrihet, slik at borgere kan utøve den religion de ønsker, og delta eller la være å delta i religiøst liv. Det bør også være likhet i den forstand at alle tros- og livssynssamfunn behandles så likt som mulig.
Ideer

Et forsvar for forhudslinja

Morten Kinander, jurist og filosof i Civita, skriver for Minerva: "Vi bør stramme til lovgivningen noe også når det gjelder inngrep i gutters underliv. I det minste må kjønnene likebehandles av loven. Som det er nå, er det tross alt fritt fram for skalpell og saks-eksperimentering med gutters underliv av religiøse grunner. Det går ikke alltid bra. Det må også tilhengere av omskjæring erkjenne."
Demokrati og rettigheter

Fortsatt på statens premisser

Medlemsavgift er "den finansieringsform som utvilsomt er mest rimelig hvis man ser på tros- og livssynsfeltet i et liberalt perspektiv. Det bør være full frihet til å være medlem eller ikke i et tros- eller livssynssamfunn, og slikt medlemskap bør medføre forpliktelser og ansvar, også på det økonomiske området. Denne modellen fungerer utmerket i mange andre land," skriver religionshistoriker Torkel Brekke i Aftenposten, i forbindelse med det delvise skillet mellom stat og kirke.
Demokrati og rettigheter

Kirkevalget: En sosialdemokratisk lekestue

"Forsøkene på å belyse forskjellene mellom kandidatene, er enten så hyggelig og konsensusorientert at de blir meningsløse, eller spørsmålene blir stilt fra så marginale stemmer at den gjengse kirkegjenger har vanskelig for å engasjere seg," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit hos Minerva.
Demokrati og rettigheter
Eilev Hegstad

Nr. 9 2011: Hva styrer stemmegivningen til aktive kristne?

Hvem er de aktive kristne velgerne? Hvilke vurderinger legger de til grunn for valget mellom hvilke politiske partier de vil gi sin stemme til? Dette notatet undersøker hva som rører seg av vurderinger bak aktive kristne velgeres stemmegivning, og om disse velgerne er mer idéstyrte enn saksstyrte i sine partivalg.
Norsk politikkPolitikk og samfunn