Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Politisk ordbok

Religion

Publisert: 12. desember 2017

Hva er religion?

Ordet religion defineres på mange ulike måter. Den britiske antropologen Edward B. Tylor (1832-1917) definerte ordet som troen på overnaturlige vesener, mens den franske sosiologen Emile Durkheim (1858-1917) ville definere religion uten referanse til noe bestemt trosinnhold, men snarere som tro og handlinger overfor noe hellig. Det som kjennetegner religion fra et durkhemiansk perspektiv, er derfor at den har den funksjon at den samler mennesker til en tett sammensveiset gruppe.

Hvis man følger en slik funksjonalisme, vil man kunne bruke betegnelsen religion også om bevegelser som marxisme eller fascisme, eller sterk og varig identifikasjon med en fotballklubb.

Bevisstheten om religion som et felt, adskilt fra samfunn og kultur generelt, er i stor grad resultat av opplysningstenkning og modernitet etter 1600-tallet.

Mens teologien, som studiet av Gud, er et gammelt forskningsfelt, startet det akademiske studiet av religion først på 1800-tallet. På samme tid dukket begrepet verdensreligioner opp, og det er blitt stadig mer vanlig å tenke seg at verdens folk kan deles opp etter tilhørighet til store religiøse tradisjoner. Begreper som kristendommen, buddhismen, islam og hinduismen er moderne, og er ofte dårlig egnet for å beskrive tidligere tiders tanker og praksis.

 

Teksten er sist oppdatert 30.5.2022.

 

videre lesning

Torkel Brekke

Religiøs diskriminering i Norge og verden

Målet med dette notatet er å bidra til en prinsipiell debatt om religiøs diskriminering og å plassere Norge i en global sammenheng.
MenneskerettigheterPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
Torkel Brekke

Frihet og religion

En liberal religionspolitikk bør ha to overordnede mål: frihet og likhet. Det bør være religionsfrihet, slik at borgere kan utøve den religion de ønsker, og delta eller la være å delta i religiøst liv. Det bør også være likhet i den forstand at alle tros- og livssynssamfunn behandles så likt som mulig. I denne pamfletten diskuteres forholdet mellom stat og kirke i Norge, og det foreslås grunnleggende endringer i Norges religionspolitikk og i måten man forstår religionens plass i samfunnet på.
IdeerSivilsamfunnetØkonomiske systemer og modellerKultur

Tom Holland om kristendommens betydning for Vestens idéhistorie

Hør ny podcastepisode med den britiske historikeren Tom Holland.
IdeerPolitikk og samfunn

Kontakt

Torkel Brekke Professor i religionshistorie (deltid)
Publisert: 30. mai 2022
Religion
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Mikrobrikke, digital elektronikk, Kina, Verden, teknologi, verdenskart, kretskort, data, IT

Mikrobrikker

Mikrobrikken er hjørnesteinen i dagens høyteknologiske samfunn og er avgjørende for behandling av store mengder informasjon på kort tid.
InternasjonaltPolitikk og samfunn

Realismen

Realismen er det eldste analytiske perspektivet på internasjonale relasjoner.
UtenrikspolitikkIdeerInternasjonalt
EU, flagg, Europa, Europaparlamentet, Brussel

Subsidiaritetsprinsippet

Subsidiaritetsprinsippet, også kalt nærhetsprinsippet, sier at en avgjørelse skal tas på laveste hensiktsmessige nivå.
IdeerKristendemokrati
GAL-TAN

GAL-TAN

En nyvinning blant måtene å analysere skillelinjer på er den såkalte GAL-TAN-aksen.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
kontrakt

Samfunnskontrakt

Samfunnskontrakten er «limet» som holder samfunnet sammen – som forhindrer konflikt og polarisering.
LiberalismeIdeerPolitisk filosofi
lillavelgere

Lillavelgere

Siden lillavelgerne ligger i «midten», mellom den røde og den blå blokken, kan deres stemmegivning være avgjørende for hvem som vinner valg.
Norsk politikkPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo