Politisk ordbok

Utdanning

Publisert: 2. mai 2019

Hva er utdanning?

Utdanning eller utdannelse betyr generelt å tilegne seg kunnskap eller lære seg ulike ferdigheter. Begrepet refererer vanligvis til en form for planmessig læring. Vi tenker altså på det som noe annet enn det man tilfeldigvis lærer gjennom aktiviteter som først og fremst har andre formål, som for eksempel arbeid eller sosialt samvær, selv om også slike aktiviteter innebærer at man lærer.

Normalt sett brukes begrepet om den mer formelle typen planmessig læring — først og fremst den som foregår i det formelle skolesystemet, som i Norge bl. a. omfatter grunnskole, videregående skole og deretter høyskole, fagskole eller universitet. Men begrepet omfatter også kurs i regi av institusjoner som ikke er en del av dette systemet. De fleste vil for eksempel se på videreutdanningskurs som, nettopp, utdanning. Læring som skjer utenfor disse institusjonene, typisk på fritiden eller i arbeidssituasjoner, kaller vi som regel erfaring.

Opplæringsplikt

Grunnleggende utdanning er både en rett og en plikt i de aller fleste land, inkludert Norge. Men det er ingen plikt å ta del i det offentlige skolesystemet. Derimot er det definert som en del av menneskerettighetene at foreldre har lov til å velge andre skoler for barna sine enn de offentlige, gitt at alternativet oppfyller minstekrav til undervisningen satt av staten.

I Norge er grunnskolen og videregående skole i all hovedsak både offentlig finansiert og drevet i regi av det offentlige. Såkalte friskoler, som drives privat, kan få offentlig finansiering gitt at de godkjennes av myndighetene. Skoler som mottar offentlig tilskudd kan ikke drive med økonomisk fortjeneste.

Sosial betydning

Utdanning anses av de fleste som et helt avgjørende bidrag til mulighetslikhet mellom mennesker. Det er også begrunnelsen for at utdanning i de aller fleste utviklede land i stor grad er offentlig finansiert. Selv om ikke utdanning utjevner alle forskjeller, ville forskjellene vært langt større uten et offentlig utdanningssystem.

Selv om det har vært en svært stor økning i andelen barn og unge globalt som får utdanning, er fremdeles mangel på utdanning et grunnleggende problem. Et av FNs bærekraftsmål er derfor å «sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsundervisning for alle, og fremme livslang læring».

Artikkelen er sist oppdatert 4.5.2023.

videre lesning

Utdanning og forskning

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Er gratis høyere utdanning rettferdig?

En moderat studieavgift kan være et virkemiddel for å redusere ulikheten og bidra til sosioøkonomisk omfordeling i samfunnet.

Høyere utdanning og forskningVelferdstjenesterFinanspolitikk og offentlige utgifterUlikhetUtdanning og forskning

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En moderat studieavgift kan øke verdien av høyere utdanning i Norge

En studieavgift vil bidra til en mer retterdig fordeling av verdien av høyere utdanning som et privat og offentlig gode, i favør av det siste, og spesielt ettersom de som nyter mest av gratisprinsippet, i all hovedsak er personer med god sosioøkonomisk bakgrunn.

Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Mathilde Fasting

Nr. 27 2016: Utdanning og sosial mobilitet

I dette notatet vil vi se på status for den sosiale mobiliteten i Norge, og identifisere de lavest hengende fruktene om vi ønsker å bedre mobiliteten. Det viktigste vi kan gjøre, er å legge til rette for at de svakeste elevene kan gjøre det best mulig. Grunnlaget for dette legges allerede i barnehage og grunnskole.

SkolepolitikkUlikhetUtdanning og forskning

Lars Kolbeinstveit

Nr. 16 2016: Egenandeler i høyere utdanning

I dette notat drøftes forutsetningene for gratisprinsippet i høyere utdanning og hvorvidt det er sannsynlig eller riktig at dette prinsippet er helt avgjørende for lik rett til utdanning og sosial mobilitet, og dessuten drøftes konsekvensene av gratisprinsippet for kvalitet i høyere utdanning.

Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Lars Kolbeinstveit

Nr. 17 2010: Integrering og utdanning

Dette notatet tar for seg integrering og utdanning i Norge og vi legger her frem noen tall som tyder på at innvandrere er nokså godt integrert målt på utdanning.

Høyere utdanning og forskningSkolepolitikkInnvandring og integreringUtdanning og forskning

Kontakt

Anne Siri Koksrud Bekkelund Tidligere medarbeider

Relatert

Bemanningsnormer

Bemanningsnormer vil si at det skal være et gitt antall ansatte innenfor en virksomhet.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Privatistordningen

Når man er privatist kan man forbedre en karakter, ta generell eller spesiell studiekompetanse eller ta fag man ikke hadde på videregående.

Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Plagiat

Uttrykket «plagiat» retter seg mot den som vil høste en eller annen fordel – med henblikk på inntekt, eksamenskarakterer eller omdømme – ved å foregi at en annens arbeid er ens eget.

Utdanning og forskning

Fraværsgrensen

På̊ lengre sikt var ønsket at fraværsgrensen skulle bidra til å redusere frafallet ved å stimulere til at en større andel elever fullfører og består videregående opplæring.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.

SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.

Private i velferdenUtdanning og forskning