Skatteparadis

Publisert: 22. september 2020

Hva er et skatteparadis?

Selv om begrepet skatteparadis ofte brukes som et kategorisk begrep i debatten om lands skattesystemer, er det vanskelig å finne noen definisjon på hva det er. Grensen mellom hva som er og ikke er skatteparadis er glidende.

Mange land har i ulik grad det som kan kalles skatteparadiselementer i sine skattesystemer, uten at de betegnes som å være skatteparadis. Det gjelder også Norge, på grunn av rederibeskatningen.

Klassifisering

Internasjonale organisasjoner som OECD, EU og Tax Justice Network, som klassifiserer lands skattesystemer ut fra åpenhet og muligheter til å unngå beskatning, bruker ikke begrepet skatteparadis. De graderer og klassifiserer land ut fra i hvilken grad deres skattesystem oppfyller oppsatte kriterier for åpenhet, informasjonsutveksling mv. Metodene organisasjonene bruker er forskjellige, noe som gjør at samme land ofte blir klassifisert forskjellig av organisasjonene. Ut fra de kriteriene som brukes når landenes skattesystem vurderes, kan en si at et land som i stor grad er skatteparadis har følgende karakteristika:

Lav eller ingen skatt på inntekter fra investeringer foretatt av utlendinger.
Liten åpenhet om eierskap m.v.
Ingen eller lite utveksling av informasjon med andre lands skattemyndigheter.
Enkelt å skjule eierskap til formuer.

Jurisdiksjoner med disse karakteristika har vært brukt, og brukes, til å skjule inntekter og formuer ervervet på ulovlig måte, og til å omgå eller unngå beskatning der det meste av objektets økonomiske aktivitet finner sted. Gjennom historien har skatteparadis også vært brukt til å skjule private formuer som autoritære regimer har søkt å konfiskere.

Tiltak mot skatteparadis

Etter sterkt press fra gruppen av store økonomier (G20-landene), med EU og USA i spissen, har mange av skatteparadisene endret sine lover. Flere av dem følger nå EUs regler om anti-hvitvasking og korrupsjon, og de sender automatisk ligningsdata til andre lands skattemyndigheter. Et regelverk om åpenhet og informasjonsutveksling er de siste årene utarbeidet i regi av Global Forum, som er knyttet til OECD. Vel 160 land har sluttet seg til dette regelverket, inklusive de fleste småstatene som vanligvis listes opp som skatteparadis. Et flertall av landene er kategorisert til i hovedsak eller helt å etterleve regelverket. Land som i den politiske debatten kalles skatteparadis er nå gjennomgående langt mer åpne enn for 10-20 år siden.

De som slutter seg til regelverket utarbeidet av OECD, og som følger opp kravene fra EU, søker nå å fremstå som stabile internasjonale finanssentra (Offshore Financial Centers, OFC) fremfor gjemmesteder for inntekter og formuer. Fortsatt finnes det jurisdiksjoner som bevisst lever av å skjule ulovlige ervervede formuer og inntekter, og av å skjule formuer og inntekter for beskatning. Det er også fortsatt mulig i flere land å lage selskapskonstruksjoner hvor de reelle eierne skjules.

Presset internasjonalt for å få de verste av slike jurisdiksjoner til å endre forretningsmodell er høyt. Samtidig har de store økonomiene i verden, som EU, selv jurisdiksjoner som brukes når selskaper driver aggressiv skatteplanlegging. I EU er dette blant andre Nederland, Irland og Luxembourg. I USA er det null delstatsskatt (bare føderal skatt) på selskaper i delstaten Delaware. Der er det også mulig å sette opp selskaper hvor eiere skjules. En stor andel av de store selskapene i USA er registrert i Delaware.

Det er grunn å regne med at arbeidet med å få større åpenhet vil fortsette, og at stadig flere land vil inngå avtaler om automatisk informasjonsutveksling mellom skattemyndighetene.

Artikkelen er sist oppdatert 20.9.2023.