Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Regjeringen

Publisert: 7. januar 2020

Regjeringen Solberg

Hva er regjeringen?

Regjeringen omtales i Grunnloven som statsrådet, og er den sterkeste statsmakten i Norge. Den ledes av statsministeren, som normalt også er den politisk mest innflytelsesrike enkeltpersonen i kongedømmet. Regjeringen befinner seg midt i det vi ofte kaller den demokratiske styringskjeden, som tilsier at i realiteten er Regjeringen utpekt av og ansvarlig overfor Stortinget samtidig som den står som leder for hele den utøvende statsmakten.

Regjeringens makt og rolle

I alle parlamentariske demokratier har Regjeringen en sterk rolle. Sammenlignet med regjeringer i andre land har den norske regjeringen likevel sine særtrekk. Den er en spesielt viktig statsmakt fordi den norske forfatningen er så enkel: Det finnes få konkurrerende institusjoner, for eksempel en sterk folkevalgt president eller føderale institusjoner, som kan utfordre Regjeringens makt i norsk politikk.

Regjeringens sterke maktposisjon har flere kilder. For det første har Regjeringen en viktig dagsordenfunksjon som den viktigste politiske premissleverandøren, for eksempel gjennom forslaget til nytt statsbudsjett og ved fremleggelsen av stortingsmeldinger. De fleste lovforslag og forslag til internasjonale avtaler fremmes også av Regjeringen. Regjeringen har dessuten brede fullmakter til å utarbeide spesifikke forskrifter på grunnlag av stortingsvedtak.

For det andre har Regjeringen, gjennom statsadministrasjonen, tilgang til betydelig større personellressurser enn for eksempel Stortinget. Regjeringens politiske innspill kan derfor bygge på en høy grad av faglig kompetanse.

For det tredje har Regjeringen stor politisk legitimitet, iallfall i den forstand at den er utgått av et politisk parti, eller en politisk blokk, som har fått velgernes støtte gjennom valg.

Det betyr at Regjeringens legitimitet er knyttet opp til parlamentarismen, som har vært Norges styreform i over hundre år. Det grunnleggende prinsippet i parlamentarismen er at Regjeringens sammensetning og arbeid styres av Stortingets flertall, og at en regjering må gå av hvis Stortingets flertall uttrykker sin mistillit.

Den utøvende makt

Regjeringen har etter norsk statsforfatning en rekke lovgivende, utøvende og forvaltningsmessige funksjoner. Den mest iøynefallende funksjonen er den utøvende makt, som gir Regjeringen ansvaret for å iverksette Stortingets beslutninger i lovsaker, budsjettvedtak, internasjonale avtaler og andre saker, som for eksempel utbyggingsvedtak.

Regjeringens utøvende makt på disse områdene beror på dens kontroll over sentralforvaltningen, inkludert alle departementene, direktoratene og andre styringsorganer. Regjeringens forvaltningsmessige funksjoner blir utført gjennom disse organene. Regjeringen har også ansvaret for å styre statsbedrifter, lede Forsvaret og utenrikstjenesten, utnevne embetsmenn, og Regjeringen kan etter Grunnloven benåde forbrytere.

Beslutningsmyndighet

Regjeringen har på mange områder også sin egen beslutningsmyndighet, som enten er hjemlet i Grunnloven eller blitt tillagt en slik myndighet av Stortinget gjennom såkalte fullmaktslover. Disse gir Regjeringen rett til å utarbeide mer detaljerte regler og forskrifter innenfor lovens ramme.  Regjeringen kan på egen hånd gi anordninger i saker som er direkte underlagt statsrådet, eller midlertidig i andre saker når Stortinget ikke er samlet.

Initiativrett

Mye av Regjeringens innflytelse bygger også på dens omfattende initiativrett – retten (og i praksis ofte plikten) til å fremsette forslag til lover og vedtak. Selv om statsbudsjettet, for eksempel, må endelig vedtas av Stortinget, er det Regjeringen som legger frem det opprinnelige budsjettforslaget, og dermed legger de viktigste premissene.

På samme måte har Regjeringen rett til å legge frem lovforslag, og de aller fleste lover som vedtas av Stortinget, er i praksis utarbeidet og foreslått av Regjeringen. Regjeringen kan også igangsette utredninger på områder der den ønsker debatt og forslag til ny politikk. Dette fører gjerne til at Regjeringen utarbeider en stortingsmelding om saken.

Dessuten kan Regjeringen ta selvstendige beslutninger i mange utenrikspolitiske spørsmål, selv om den oftest legger viktige saker frem for Stortinget. Og den har myndighet til å utnevne embetsmenn og andre i offentlige stillinger. Det er summen av alle disse ansvarsområdene som gjør Regjeringen til den sterkeste statsmakten i dagens Norge.

 

Artikkelen er skrevet av Kaare W. Strøm og er sist oppdatert 3.1.20.

 

les mer

Jan Erik Grindheim

«Den solbergske parlamentarisme»: Ny og særegen i norsk politikk?

Forholdet mellom Storting og regjering er ikke gitt. Parlamentarismen kan praktiseres på forskjellige måter. I dette notatet ser vi på hvordan alle disse faktorene har påvirket norsk parlamentarisk praksis i de siste tiårene, og spesielt på den «den solbergske parlamentarismen» regjeringen i dag fører.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Parlamentarisme

Parlamentarisme betyr at enhver regjering må ha støtte i parlamentet. Dersom regjeringen ikke har slik støtte, kan parlamentet når som helst tvinge regjeringen til å gå av.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Kristin Clemet

Hva skal den nye regjeringen hete?

Er det greit at opposisjonen bruker nedsettende karakteristikker av regjeringen – eller bør de vise mer respekt?
DemokratiNorsk politikk
Publisert: 25. mai 2022
Parlamentarisme Regjeringen
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

generalistkommuneprinsippet, solkraft

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi
valgsystemer

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.
Institusjoner og forvaltningDemokratiDemokrati og rettigheter

Den parlamentariske styringskjede

Den parlamentariske styringskjeden beskriver hvordan folket velger representanter til en lovgivende forsamling hvorfra en utøvende makt utgår.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Norsk domstol myndighetene

Myndighetene

Begrepet myndighetene i politisk teoretisk forstand beskriver noen som har legitim makt til å bestemme i et politisk system. 
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Europaparlamentet EU

Partifamilier

En partifamilie er en gruppe partier som ligner hverandre og har slektskap på tvers av landegrenser.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo