Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Clemets blogg
Demokrati

Hva skal den nye regjeringen hete?

Er det greit at opposisjonen bruker nedsettende karakteristikker av regjeringen – eller bør de vise mer respekt?

Kristin Clemet

Publisert: 4. oktober 2021

Foto: CF-Wesenberg / kolonihaven.no

«Hva skal regjeringen hete?», spurte Lisbeth Skei i Dagsrevyen i kveld.

Støre og Vedum svarte at barnet ennå ikke var døpt, så det skulle de komme tilbake til.

Spørsmålet er uansett interessant, for formelt sett er det ingen tvil om hva regjeringen kommer til å hete.

Forutsatt at Jonas Gahr Støre blir statsminister, blir navnet «Jonas Gahr Støres regjering». Dersom Støre, slik Stoltenberg og Bondevik gjorde, danner flere regjeringer, vil navnet endres til «Jonas Gahr Støres første regjering», mens den neste blir «Jonas Gahr Støres andre regjering». I daglig tale sier vi ofte «regjeringen Solberg» eller «Solberg-regjeringen» og «Stoltenberg II-regjeringen».

Solbergs regjering har vært omdannet flere ganger, selv om Erna Solberg selv uavbrutt har vært statsminister. I Norge har det da vært vanlig å betrakte det som én regjering, slik vi også gjorde med Willoch-regjeringen av 1981, selv om KrF og Senterpartiet kom inn i regjeringen i 1983. Men det er forskere som mener at vi får en ny regjering hver gang partisammensetningen endres. Hadde vi fulgt en slik praksis, ville vi nå hatt «Erna Solbergs fjerde regjering». Men det er altså (ennå?) ikke vanlig i Norge.

Men: Selv om regjeringene har navn etter statsministrene, behøver man til daglig ikke å si noe annet enn «regjeringen», hvis det er den sittende regjeringen man sikter til. Regjeringen er regjeringen, hverken mer eller mindre.

Likevel er det mange som gjerne vil kalle regjeringen noe mer eller annet enn «regjeringen», selv om det er opplagt at den regjeringen man sikter til, er den vi har. Ofte får regjeringene noen uformelle navn, som gjerne brukes av politikere og medier og andre samfunnsdebattanter. To eksempler som etter min mening har vært uproblematiske, er Bondevik I-regjeringen, som ble kalt «sentrumsregjeringen», og Stoltenberg II-regjeringen, som ble kalt den «rødgrønne» regjeringen.

Grunnen til at disse uformelle kallenavnene var uproblematiske, var at de, etter manges mening, var noenlunde dekkende for det regjeringene sto for – og at regjeringene selv kunne identifisere seg med og/eller hadde funnet på navnet selv.

Det som ikke er så greit, syns jeg, er at opposisjonen hverken bruker formelle betegnelser eller uformelle navn som regjeringen selv kan identifisere seg med – men finner på andre betegnelser for å stemple og karakterisere regjeringen på en negativ måte. At folk flest gjør det kan selvsagt ingen gjøre noe med, men det er formløst når ledende representanter for opposisjonen bruker dette som taktikk og hersketeknikk.

Solberg-regjeringen har selv ikke valgt å kalle seg for eksempel «blåblå» eller «blågrønn». Den har uformelt omtalt seg selv som for eksempel «Høyre/FrP-regjeringen» eller «Høyre-, Venstre- og KrF-regjeringen» – men kanskje aller mest «regjeringen».

Representanter for opposisjonen, derimot, har sett seg tjent med å forsøke å stemple regjeringen som så blå og høyredreid som mulig, så de har kalt den «blåblå» og «høyreregjeringen», også når regjeringen mer passende har kunnet beskrives som en «sentrum/høyre-regjering».

Den regjeringen vi får nå, kan kanskje beskrives som en «sentrum/venstre-regjering». Men er man litt fandenivoldsk, er det selvsagt mange andre begreper som kan brukes. Jeg har allerede hørt og sett at noen har nevnt «revers-regjeringen» og den «grågrå» regjeringen.

Hadia Tajik, som er nestleder i Arbeiderpartiet og nå kan bli statsråd, er en av dem som har vært svært ivrig i å karakterisere Solberg-regjeringen på måter som er negative, sett med hennes øyne. Men hun er ikke alene. For meg høres det nesten ut som om man i Arbeiderpartiet har hatt en plan om å snakke om Høyre-, KrF- og Venstre-regjeringen som en «høyreregjering», kanskje for å forsøke å usynliggjøre Venstre og KrF eller prente inn i folk at de er med i en «høyreregjering».

Så hva bør Erna Solberg, Tina Bru og Jan Tore Sanner gjøre nå? Eller Guri Melby og KrFs nye ledelse?

Bør de vise den nye regjeringen respekt og satse på å vinne oppmerksomhet på den alternative politikken som de selv står for? Eller forsøke, sånn litt i det stille, å latterliggjøre regjeringen, snakke den ned og snakke negativt om den?

Hva tjener landet og demokratiet, og hva tjener de borgerlige partiene selv, neste gang de kommer i regjering?

Jeg holder en knapp på å vise større respekt enn de rødgrønne har gjort de senere år.

Til syvende og sist må velgere vinnes på substans.

Publisert: 4. oktober 2021
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Mer fra bloggen

Hadia Tajik og Kjell Ingolf Ropstad
Kristin Clemet

Det er forskjell på folk

Substansielt fremstår Tajiks sak som mer alvorlig enn Ropstads sak.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Kristin Clemet

Trenger regjeringen en historiefortelling?

Noen mener at regjeringen trenger en historiefortelling. Problemet er kanskje at den allerede har en overtydelig fortelling.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Kristin Clemet

Vil vi ha en uavhengig sentralbank?

Hvis rekrutteringsprosessen er grundig og fair, får vi den beste sentralbanksjefen vi kan få.
PengepolitikkInstitusjoner og forvaltningPolitikk og samfunn
Kristin Clemet

Pinlig kampanje for Stoltenberg

Det er virkelig pinlig å lese og lytte til VGs og Dagsavisens kampanje for Jens Stoltenberg som sentralbanksjef.
PengepolitikkInstitusjoner og forvaltningPolitikk og samfunnMedia
Kristin Clemet

Nei, Støre-regjeringen har ikke brutt noen løfter

Støre-regjeringen har ikke brutt noen løfter. Men når mange kanskje tror det, kan de delvis skylde seg selv.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Kristin Clemet

Lettere for Støre-regjeringen å lage budsjett i år enn neste år

Mange påstår at det er vanskeligere for Støre-regjeringen å lage budsjett i år enn det vil være de neste årene. Det er en sannhet med store modfikasjoner. På mange måter er det omvendt.
Norsk politikkØkonomisk politikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo