Politisk ordbok

Parlamentarisme

Publisert: 11. juni 2018

Hva er parlamentarisme?

Parlamentarismen regulerer forholdet mellom Storting og regjering. Parlamentarisme betyr at enhver regjering må ha støtte i parlamentet. Dersom regjeringen ikke har slik støtte, kan parlamentet når som helst tvinge regjeringen til å gå av.

I Norge har parlamentarismen vært praktisert som en del av konstitusjonell sedvanerett etter at den gradvis ble innført fra 1884. Fra 2007 har det parlamentariske systemet som del av vår statsskikk også vært nedfelt i Grunnloven (§ 15). En konsekvens av  det parlamentariske systemet er at det er Stortinget som avgjør hvilke partier som skal sitte i regjering.

Man skiller mellom to hovedformer for parlamentarisme: Positiv parlamentarisme og negativ parlamentarisme. I et system med positiv parlamentarisme må regjeringen ha et eksplisitt tillitsvotum fra nasjonalforsamlingen for å bli innsatt (investitur). Et slikt system finner man for eksempel i Tyskland, Sverige og Finland. I Norge har vi et system med negativ parlamentarisme, som kort sagt går ut på at regjeringen ikke trenger noe tillitsvotum fra Stortinget for å bli innsatt, men er forpliktet til å gå av i det øyeblikket et mistillitsvotum er vedtatt.

Artikkelen er sist oppdatert 11.6.18.

videre lesning

Kristin Clemet

Stortingsaktivismen gir hverken bedre beslutninger eller bedre debatt

Kristin Clemet i Aftenposten: «Skal vi få viktige, gjennomtenkte saker på dagsordenen igjen, krever det at vi vender tilbake til vårt eget maktfordelingsprinsipp og lar Regjeringen og embetsverket få muligheten til å prioritere, utrede og fremme vel gjennomtenkte forslag som opposisjonen så kan slutte seg til – eller ta til motmæle mot på en måte som skaper ordentlig politisk debatt.»

DemokratiInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk

Jan Erik Grindheim

«Den solbergske parlamentarisme»: Ny og særegen i norsk politikk?

Forholdet mellom Storting og regjering er ikke gitt. Parlamentarismen kan praktiseres på forskjellige måter. I dette notatet ser vi på hvordan alle disse faktorene har påvirket norsk parlamentarisk praksis i de siste tiårene, og spesielt på den «den solbergske parlamentarismen» regjeringen i dag fører.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Kristin Clemet

Godt forslag fra SV om parlamentarisk prøving av koronatiltak

Det er en fordel om de tiltakene som gjennomføres, og de som fatter beslutninger om inngripende tiltak, har tillit og legitimitet. Derfor bør SVs forslag om en parlamentarisk prøving vurderes positivt.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Kontakt

Torstein Ulserød Tidligere medarbeider

Relatert

Direkte demokrati

Direkte demokrati kalles også deltakende demokrati, og innebærer at landets innbyggere tar direkte del i folkestyret.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Sentralisering

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.

DemokratiDemokrati og rettigheter