Meritokrati

Publisert: 18. april 2018

Hva er meritokrati?

Meritokrati (fra latin meritus, ”fortjeneste”, og gresk kratos, ”styre”) betegner et elitestyre hvor posisjoner og makt skal tildeles personer ut fra særlig deres intellektuelle evner og kapasitet. I praksis er formell utdanning det viktigste kriteriet for rangordning i et meritokrati.

Meritokratiske styresett kan spores tilbake til i hvert fall det kinesiske Han-dynastiet (206 f.Kr.-220 e.Kr.) hvor embetsmenn måtte gjennom omfattende eksamener for å avgjøre hvem som var best skikket til stillinger i embetsverket. På 1600-tallet spredte systemet seg via India til Europa og derfra videre til andre verdensdeler. Selve uttrykket meritokrati ble imidlertid ikke preget før i 1958, av sosiologen Michael Young i boken The Rise of the Meritocracy. Young brukte begrepet satirisk til å beskrive et styresett som favoriserte intelligens og ytelse fremfor alt annet, og han hevdet at dette styresettet opprettholder privilegier som allerede er oppstått, og forsterker klasseskiller.

I filosofien kan ikke minst Platon betraktes som en forkjemper for et meritokratisk styresett, når han argumenterer for at staten må styres av de vise, dvs. filosofene.

Uttrykket brukes også i en løsere betydning om et samfunn hvor man belønnes, i form av økonomisk gevinst eller høyere posisjoner, i samsvar med hva man yter.

Artikkelen er sist oppdatert 18.4.18.

videre lesning

Marius Doksheim

Piketty og ulikhetsdebatten

«I Norge er forskjellene fortsatt eksepsjonelt små, internasjonalt sett. Det betyr at vi bør være varsomme med å innføre radikalt ny politikk. For store forskjeller bør motvirkes også i Norge, men de kan møtes med vanlig politikk og fordrer ikke en helt ny samfunnsmodell. Thomas Piketty har stilt noen viktige spørsmål, men svarene må vi finne andre steder,» skriver Marius Doksheim i VG.

Økonomi

Demokrati

Det finnes et mangfold av oppfatninger om hva et demokrati er, hva som menes med «folket», hva slags deltakelse folket bør ha i den politiske prosessen, hvilke områder som skal være gjenstand for folkets styre, og hva slags forutsetninger som må være oppfylt, for at det skal dreie seg om et reelt demokrati.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Kristin Clemet

Karakterer, kvoter, lotteri eller bosted?

Karakterer, kvoter, lotteri eller bosted? Et karakterbasert system er det som forbereder elevene best på det de har i vente.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Kontakt

Lars Fr. H. Svendsen Professor i filosofi

Relatert

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Ordoliberalisme

Det ordoliberale rammeverket er nettopp innrettet mot å forme spilleregler som gir Adam Smiths velgjørende «usynlige hånd» best mulige arbeidsbetingelser.

Liberale tenkereLiberalismeIdeer

Revisjonisme

Revisjonisme er et begrep som beskriver demokratisk endring av samfunnet innenfor dets eksisterende rammer og institusjoner. 

IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

Institusjoner og forvaltningIdeerPolitisk filosofi

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.

DemokratiDemokrati og rettigheter