Meritokrati

Publisert: 18. april 2018

Hva er meritokrati?

Meritokrati (fra latin meritus, ”fortjeneste”, og gresk kratos, ”styre”) betegner et elitestyre hvor posisjoner og makt skal tildeles personer ut fra særlig deres intellektuelle evner og kapasitet. I praksis er formell utdanning det viktigste kriteriet for rangordning i et meritokrati.

Meritokratiske styresett kan spores tilbake til i hvert fall det kinesiske Han-dynastiet (206 f.Kr.-220 e.Kr.) hvor embetsmenn måtte gjennom omfattende eksamener for å avgjøre hvem som var best skikket til stillinger i embetsverket. På 1600-tallet spredte systemet seg via India til Europa og derfra videre til andre verdensdeler. Selve uttrykket meritokrati ble imidlertid ikke preget før i 1958, av sosiologen Michael Young i boken The Rise of the Meritocracy. Young brukte begrepet satirisk til å beskrive et styresett som favoriserte intelligens og ytelse fremfor alt annet, og han hevdet at dette styresettet opprettholder privilegier som allerede er oppstått, og forsterker klasseskiller.

I filosofien kan ikke minst Platon betraktes som en forkjemper for et meritokratisk styresett, når han argumenterer for at staten må styres av de vise, dvs. filosofene.

Uttrykket brukes også i en løsere betydning om et samfunn hvor man belønnes, i form av økonomisk gevinst eller høyere posisjoner, i samsvar med hva man yter.

Artikkelen er sist oppdatert 18.4.18.

videre lesning

Marius Doksheim

Piketty og ulikhetsdebatten

«I Norge er forskjellene fortsatt eksepsjonelt små, internasjonalt sett. Det betyr at vi bør være varsomme med å innføre radikalt ny politikk. For store forskjeller bør motvirkes også i Norge, men de kan møtes med vanlig politikk og fordrer ikke en helt ny samfunnsmodell. Thomas Piketty har stilt noen viktige spørsmål, men svarene må vi finne andre steder,» skriver Marius Doksheim i VG.

Økonomi

Demokrati

Det finnes et mangfold av oppfatninger om hva et demokrati er, hva som menes med «folket», hva slags deltakelse folket bør ha i den politiske prosessen, hvilke områder som skal være gjenstand for folkets styre, og hva slags forutsetninger som må være oppfylt, for at det skal dreie seg om et reelt demokrati.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Kristin Clemet

Karakterer, kvoter, lotteri eller bosted?

Karakterer, kvoter, lotteri eller bosted? Et karakterbasert system er det som forbereder elevene best på det de har i vente.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Kontakt

Lars Fr. H. Svendsen Professor i filosofi

Relatert

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Representativt demokrati

Representativt demokrati betyr at folkets styre utøves gjennom valg av representanter som fatter politiske beslutninger på vegne av dem som velger dem.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Den parlamentariske styringskjede

Den parlamentariske styringskjeden beskriver hvordan folket velger representanter til en lovgivende forsamling hvorfra en utøvende makt utgår.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Myndighetene

Begrepet myndighetene i politisk teoretisk forstand beskriver noen som har legitim makt til å bestemme i et politisk system. 

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.

IdeerDemokratiDemokrati og rettigheter

EU-domstolen

Den europeiske unions domstol fortolker EUs lover, og skal påse at disse anvendes likt i unionens medlemsstater.

Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS