Denne essaysamlingen viser hvordan kristendemokratiet hører hjemme i en bredere borgerlig idétradisjon. Vi har valgt ut det fundamentale: Menneskesynet, samfunnssynet og folkepartitanken. Det handler om verdiledet tenkning, som alternativ til systemtro og interessekamp. Kristendemokratiet har vært en kraft for utvikling av flernivåstyring, fra det lokale og nasjonale til det internasjonale.

Hva innebærer det å være borgerlig, hvor kommer ideer om borgeren og borgerlig fra, og finnes det en plass for borgeren og borgerlige i fremtidens samfunnsliv og politikk? Det primære målet med essayet er å bidra til å gi borgeren og borgerlige den plassen de fortjener i den norske samfunnsutviklingen. Dette er også et kritisk essay, fordi det er et forsøk på å beskrive hvordan fellesskapet som metafor for staten og for det offentlige i perioder har bidratt til at det kollektive har tatt overhånd på bekostning av liberale, borgerlige verdier.

En liberal religionspolitikk bør ha to overordnede mål: frihet og likhet. Det bør være religionsfrihet, slik at borgere kan utøve den religion de ønsker, og delta eller la være å delta i religiøst liv. Det bør også være likhet i den forstand at alle tros- og livssynssamfunn behandles så likt som mulig. I denne pamfletten diskuteres forholdet mellom stat og kirke i Norge, og det foreslås grunnleggende endringer i Norges religionspolitikk og i måten man forstår religionens plass i samfunnet på.