Når man sammenligner dagens nordmenn med tidligere tiders generasjoner, er kontrasten ekstrem. Det er på tide å ta oss sammen.

Civita og Minerva presenterer høyresidens kanon: En liste over 100 bøker som har bidratt til å forme høyresidens tanker og politikk.

Den røde tråden som går gjennom Francis Fukuyamas tanker om politisk orden, er mer konservativ enn liberal.

Det er vanskelig å begripe at tungt beleste, kultursensitive, verdikonservative mennesker med trykk på etos og dannelse kan omfavne de mest vulgære og banale politiske krefter som er å oppspore.

"Norsk styringskunst har vist seg på sitt beste når samfunnsøkonomiske sammenhenger har blitt hensyntatt samtidig som politisk ledelse har forankret dette hos velgerne", skriver Lars Kolbeinstveit.

Det kan virke rart at en fra liberale Civita hevder at alle er konservative. Men mitt poeng er spissformulert. Og dessuten er det viktig å huske at norsk konservatisme alltid har vært liberal. En viktig grunn til å tenke konservativt er at det er ved å reformere sakte, og ved å ta hensyn til norsk særegenhet, at vi best bevarer et liberalt og åpent samfunn.  

Se video fra Civitakveld og bokbad med Torbjørn Røe Isaksen, Erik Lunde og Ola Borten Moe. Møtet ble ledet av Kristin Clemet.

Vi i Civita er ikke alltid enige om alt, noe som åpenbart er et sunnhetstegn for en tankesmie. For å illustrere dette skal jeg kjekle litt med min kollega Lars Kolbeinstveit og hans innlegg Liberal intoleranse i Minerva forleden dag, skriver Bård Larsen.

Hegels filosofi peker på motsetninger og at vi må ta hensyn til disse, hvis vi skal få økt innsikt. Sannheten er helheten, som Hegel sa, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Se ny episode av Civitasamtalen med Henrik Syse om konservatisme.

At noen har forstokkede holdninger tilsier heller ikke at all liberalisering er uproblematisk. Lars Kolbeinstveit i Minerva.

"Moderate og liberale bør ta eierskap til konservatismen, og ikke overlate den til de på ytterste høyre fløy."

"Til tross for at GoT byr på en rekke innsikter fra den politiske filosofien, er serien klart konservativ i sin politiske formidling."

"Tirsdagens mellomvalg i USA er et spørsmål om landets sjel", skriver Eirik Løkke i VG.

"I den tiden vi er inne i, er det verdt å minne om at det forrige århundrets viktigste konflikt ikke sto mellom sosialisme eller kapitalisme, men mellom demokrati og tyranni. I denne kampen har demokrater og autoritære vært broderlig fordelt mellom ismene." Bård Larsen i VG.

"Dessverre svarer ikke Toje på de konkrete spørsmålene jeg reiste om hvilke idealister han hadde i tankene, som har rotet ting til for Vesten, og hvorfor han selv systematisk bruker merkelappen «liberal» om de som har rotet det til", skriver Lars Peder Nordbakken.

Når en gåtefull nasjonalkonservatisme konkurrerer med en tilbakeskuende liberalisme, ender vi med full forvirring og et skritt tilbake.

"Det er først og fremst som en konservativ Frum er interessant. Ikke minst når han nærmer seg det konservative sviket fra en moralsk posisjon," skriver Bård Larsen om ny bok.

At individet kan bli utsatt for misbruk av autoritet i det sivile samfunn er det liten tvil om. Men det legitimerer ikke nødvendigvis statlig overstyring, skriver Lars Kolbeistveit.

"I et åpent samfunn er en helsepolitikk som henfaller til propaganda – i tillegg til å være uetisk – uhensiktsmessig," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit.

For Lars Roar Langslet var det ingen motsetning mellom klassisk konservatisme og en åpen markedsøkonomi, skriver Kristin Clemet i Klassekampen.

En konservativ innser at individet ikke er seg selv nok og at vi har bedre mulighet til å gjøre samfunnet bedre når vi lytter til andres erfaringer. Likevel kan erfaring som begrep, og hva som legges i det, være forskjellig. Lars Gauden-Kolbeinstveit i Minerva.

«Et menneske må ikke bli et middel.» Dette sitatet kan stå som en oppsummering av Apenes’ viktige gjerning. Kristin Clemet i Aftenposten.