Politisk ordbok

Friskole

Publisert: 21. februar 2023

Hva er en friskole?

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.

Det er en del kriterier for at en skole skal kunne motta offentlig støtte. En friskole må ta inn elever i den rekkefølgen de melder seg – den kan ikke ta inn bare de elevene den vil. Om det er flere søkere enn plasser, må inntakskriteriene være saklige. Friskolen kan kun ta et begrenset beløp i skolepenger (inntil 15 prosent av driftsutgiftene i den offentlige skolen), og eierne kan ikke ta ut utbytte. Dette skiller friskolene fra rene privatskoler, som ikke mottar offentlig støtte og kun trenger godkjenning etter opplæringsloven. Rene privatskoler kan ta så mye skolepenger de vil, ta ut utbytte og ta inn de elevene de selv ønsker.

Ifølge Utdanningsdirektoratet var det i skoleåret 2021-2022 277 grunnskoler som var godkjente friskoler, noe som utgjør 10 prosent av alle grunnskoler i Norge. Men friskolene er mindre enn de offentlige skolene, med i gjennomsnitt 108 mot 243 elever per skole, noe som innebærer at 4,6 prosent av alle grunnskoleelevene gikk på en friskole. Antallet friskoler i grunnskolen har økt med 84 de siste ti årene. I videregående skole er andelen friskoler noe høyere og de har rundt 8 prosent av elevene.

De fleste norske friskolene tilbyr et alternativt pedagogisk opplegg og/eller en annen ideologi enn den offentlige skolen. Eksempler på dette er Montessoriskoler, inspirert av pedagogikken til den italienske pedagogen Maria Montessori, og Steinerskoler, som er inspirert av den norske pedagogen Rudolf Steiner. En del friskoler er også basert på religion eller livssynsgrunnlag. Internasjonale skoler og videregående skoler som tilrettelegger for toppidrett, kan også få offentlig støtte. Kjente eksempler på sistnevnte er WANG toppidrettsgymnas.

Friskoler og privatskoler er ikke det samme

Det har vært politisk uenighet om bruken av begrepet frittstående skole/friskole. Enkelte ønsker å bruke begrepet privatskoler i stedet. 

I 2003 ble den daværende privatskoleloven erstattet av lov om frittstående skoler (friskoleloven). Senere har loven endret navn frem og tilbake med skiftende regjeringer. Siste endring ble gjort av Støre-regjeringen, og loven som regulerer friskoler, heter nå Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova). Kritikerne av en begrepsbruk der også friskoler kalles privatskoler, peker på at dette ikke skiller godt nok mellom skoler med og uten rett til offentlig støtte. Betegnelsen friskoler brukes både på svensk og dansk.

En annen diskusjon har vært hvilke krav som stilles til friskolenes formål. Noen har ønsket bare å tillate skoler med bestemte formål eller alternativ pedagogikk, mens andre har ment at skolene selv fritt skal kunne velge sitt formål.

Den politiske uenigheten handler bredere sett om hvorvidt man ønsker å legge til rette for at elevene har alternativer til den offentlige skolen, eller om man helst ser at alle er elever i den offentlige skolen. Det er i utgangspunktet fire juridisk likeverdige alternativer: Offentlige skoler, friskoler, privatskoler og hjemmeundervisning. At det finnes et visst omfang av friskoler som har rett til statsstøtte, øker mulighetene for at elever som ønsker det, har mulighet til å velge et alternativ til den offentlige skolen.

Teksten er sist oppdatert 21.2.2023.

videre lesning

Kristin Clemet

Faktaresistent friskoledebatt

Vi har en regjering som har sagt at den vil gjennomføre en tillitsreform i den offentlige skolen. Overfor friskolene er reformene preget av mistillit.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Ove Vanebo

Nr.12 2012: Om å rette baker for smed: Friskoler og Sveriges svake skoleresultater

Det hevdes at markedsinspirerte systemer i skolen har bidratt til større forskjeller og svakere resultater. Dette notatet er et tilsvar til kritikerne av det svenske systemet med friskoler og fritt skolevalg. Notatet utelukker ikke at det kan finnes negative eller betenkelige sider ved ordningen, men det er nok av andre faktorer som spiller inn, og som det vil bli redegjort for i notatet.

VelferdsstatenPrivate i velferdenSkolepolitikk

Marius DoksheimKristin Clemet

Nr.8 2008: Argumenter for en liberal friskolelov

Dette notatet forklarer hva som skiller privatskoler og friskoler, og presenterer argumentene for en liberal friskolelov.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Kontakt

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland Rådgiver

Relatert

Privatistordningen

Når man er privatist kan man forbedre en karakter, ta generell eller spesiell studiekompetanse eller ta fag man ikke hadde på videregående.

Høyere utdanningUtdanning og forskning

Plagiat

Uttrykket «plagiat» retter seg derimot mot den som vil høste en eller annen fordel – med henblikk på inntekt, eksamenskarakterer eller omdømme – ved å foregi at en annens arbeid er ens eget.

ForskningUtdanning og forskning

Fraværsgrensen

På̊ lengre sikt var ønsket at fraværsgrensen skulle bidra til å redusere frafallet ved å stimulere til at en større andel elever fullfører og består videregående opplæring.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.

Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.

SkolepolitikkUtdanning og forskning