Politisk ordbok

Forvaltning

Publisert: 25. september 2019

Hva er forvaltning?

Forvaltning, eller mer presist offentlig forvaltning, er en viktig del av et moderne demokrati. Det er først og fremst gjennom møtet med offentlige forvaltningsorganer innbyggerne er i kontakt med offentlige myndigheter på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Offentlige forvaltningsorganer regulerer innbyggernes rettigheter og plikter, utøver myndighet overfor dem som borgere, og driver forvaltning av egen virksomhet. Dette gjelder all virksomhet innenfor den offentlige sektor som ikke foregår gjennom vedtak av lover i politisk valgte organer og ved rettslige avgjørelser i domstolene.

Forvaltningsnivåer

Vi deler den offentlige forvaltningen i stats- og kommuneforvaltningen (herunder også fylkeskommunal forvaltning), men statlige forvaltningsorganer kan også ha enheter på lavere nivåer. Da brukes ofre betegnelsen forvaltningens indre og ytre etater.

Med indre etater menes regjeringen som forvaltningsorgan, og departementene, direktoratene og statlige tilsyn som regjeringens forberedende, iverksettende og kontrollerende enheter. Øvrige offentlige organer regnes som ytre etater. Vi kan bruke Arbeids- og velferdsetaten (NAV) som eksempel.

NAV har en sentral enhet – et direktorat – som forbereder og forvalter lover og regler på overordnet nivå innen etatens virkeområde (indre etat), regionale spesialenheter på fylkesnivå, og arbeids- og velferdskontorer i kommunene som iverksetter lover og regler lokalt (ytre etat).

Det er vanskelig å gi en presis definisjon av begrepene offentlig forvaltning og offentlig sektor, fordi skillet mellom privat og offentlig virksomhet, mellom forvaltningsnivåer i offentlig sektor, og mellom politikk og forvaltning i et demokratisk politisk system aldri vil være absolutt. Men offentlige forvaltningsorganer kan defineres som juridiske enheter som er stiftet ved en politisk prosess og har lovgivende, rettslig eller utøvende makt over andre institusjonelle enheter innenfor et avgrenset område.

Teksten er sist oppdatert 22.4.22. 

videre lesning

Morten KinanderTorstein Ulserød

Nr. 27 2013: Belønning av og sanksjoner mot forvaltningsledere

Det ser ut til at det har utviklet seg en ansvarsforståelse i norsk politikk og forvaltning, der små feil får uforholdsmessig mye oppmerksomhet, mens alvorlig systemsvikt ender med en flau innrømmelse av ansvar – og intet mer. Det er behov for reformer som i større grad synliggjør det personlige lederansvaret.

Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheterRettsstat

Institusjoner og forvaltning

Ove Vanebo

Rettighetseksplosjonen

Rettighetsveksten innenfor velferdssektoren i Norge er stor. Rettigheter gir brukerne av offentlige tjenester et rettskrav på disse, slik at man i siste instans kan gå til domstolene for å få realisert dem. Dette kan virke forlokkende, og det kan sees som en endelig virkeliggjøring av den fullkomne velferdsstat. Målet med denne rapporten er å kartlegge hvordan rettighetsfestingen i velferdssektoren påvirker oss.

VelferdsstatenDemokrati og rettigheterRettsstatOffentlige utgifter

Kontakt

Jan Erik Grindheim Professor i statsvitenskap (deltid)

Relatert

Direkte demokrati

Direkte demokrati kalles også deltakende demokrati, og innebærer at landets innbyggere tar direkte del i folkestyret.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Sentralisering

Sentralisering betyr «mot sentrum» og innebærer at noe samles på ett sted.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Generalistkommuneprinsippet

Som generalistkommuner har kommunene det samme ansvaret og håndterer de samme kravene til tjenester til sine innbyggere.  

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.

IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi

Valgsystemer

Valgsystemer eller valgordninger er sett med regler og prinsipper for å definere hvordan valg gjennomføres og hvordan resultatene bestemmes.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Folkeavstemning

En folkeavstemning er når alle stemmeberettigede blir bedt om å ta stilling til et konkret spørsmål ved å avgi stemme.

DemokratiDemokrati og rettigheter