Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Borgerlig

Publisert: 27. juni 2017

Hva betyr borgerlig?

Ordet borger kommer opprinnelig fra det franske ordet for en by med en bymur rundt og med et torg eller marked sentralt plassert. Borgeren var innbygger i en slik by;  bürger på tysk, burgess på engelsk og bourgeois på fransk. Fra den konkrete betydningen, å være innbygger i en by, utviklet begrepene borger og borgerlig seg til å bli betegnelsen på en samfunnsklasse, mellom adel og kirke på den ene siden, og bønder på den andre. Bourgeois på fransk betegner både en borger og det å være borgerlig.

Politisk er borgerlig historisk brukt om dem som plasserer seg til venstre for adel og geistlige og senere til høyre for sosialister. Opprinnelsen til begrepet kommer fra tiden omkring den franske revolusjonen på 1700-tallet da Ludvig den 16. plasserte sine konservative støttespillere på høyre side i folkeforsamlingen og de revolusjonære og liberale motstandere til venstre. 

Politisk kraft

Den politiske betydningen borgerne fikk, hadde sitt grunnlag i den større økonomiske selvstendigheten borgerne etter hvert hadde fått bl.a. gjennom handel. De ble dermed en egen politisk kraft i opposisjon til de geistlige, førstestanden i den franske nasjonalforsamlingen, og mot adel, andrestanden i nasjonalforsamlingen. Borgerne var del av tredjestanden, eller allmuen, der alle som hadde økonomiske midler eller eiendom, befant seg. Tredjestanden inkluderte også håndverkere og frie bønder, slik tilfellet også var i Norge. De standsløse var de uten eiendom.

Etter den franske revolusjonen ble stendene oppløst, og kimen til de tre store politiske ideologiene, liberalisme, konservatisme og sosialisme så dagens lys. Sosialistene ønsket radikale samfunnsforandringer, noe de borgerlige ikke gjorde. Siden stendene var avskaffet, og de geistlige og adelen hadde mistet sine privilegier, ble den politiske aksen høyre-venstre etter hvert synonymt med borgerlig-sosialist.

Forståelsen av begrepet borgerlig

Borgerlig blir på engelsk også brukt som synonym for middelklassen. På fransk er begrepet borgerlig mer nyansert. Franskmennene har fire nivåer av borgerlige, som går helt fra småborgerlig til det som kan oversettes med overklasse, uten å inkludere adel. Derfor er borgerlig i den franske betydningen også synonymt med rikdom, ikke basert på landeiendommer, som i middelalderen, men på handel og kapital. Det bidro til at begrepet borgerlig senere er blitt knyttet til rikdom og sett i motsetning til den samfunnsklassen som kun levde av å selge sin egen arbeidskraft.

På norsk har borgerlig vært betegnelsen på borgere i byene (byborgerskapet), i kontrast til geistlige og til bønder. I gruppen av borgere inngikk etter hvert både handelsmenn, selvstendig næringsdrivende, akademikere og embetsmenn. I Norge er ikke borgerlig knyttet til rikdom, slik som på fransk, men mer likt den engelske betydningen, der borgerlig er synonymt med middelklasse.

Endelig blir borgerlig også brukt som en sosial og kulturell betegnelse. Her legges det vekt på kulturelle verdier og oppfatninger om samfunn og politikk som oppfattes å være borgerlige. Verdiene knyttes gjerne til et økonomisk byborgerskap, eksempelvis slik det er fremstilt i Thomas Manns roman Buddenbrooks fra 1901. Langsiktighet, nøysomhet, rettferdighet, måtehold og klokskap er borgerlige verdier.

I Norge regnes gjerne partiene til høyre for sentrum, det vil si Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet, som borgerlige. Det diskuteres imidlertid hvor godt begrepet er, og spesielt KrF har ofte foretrukket betegnelsen ”ikke-sosialistisk”.

 

Artikkelen  er sist oppdatert 12.6.19.

 

videre lesning

Mathilde Fasting

Borgeren og fellesskapet

Hva innebærer det å være borgerlig, hvor kommer ideer om borgeren og borgerlig fra, og finnes det en plass for borgeren og borgerlige i fremtidens samfunnsliv og politikk? Det primære målet med essayet er å bidra til å gi borgeren og borgerlige den plassen de fortjener i den norske samfunnsutviklingen. Dette er også et kritisk essay, fordi det er et forsøk på å beskrive hvordan fellesskapet som metafor for staten og for det offentlige i perioder har bidratt til at det kollektive har tatt overhånd på bekostning av liberale, borgerlige verdier.
IdeerPolitisk filosofiPolitikk og samfunn
Simon Seland

Åtte år med borgerlig regjering: Hvor har de store pengene gått?

Dette notatet gir en kortfattet oversikt over hovedprioriteringene i budsjettene disse årene.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Mathilde Fasting

Nr.19 2013: Den norske velferdsstatens borgerlige historie

De norske velferdsordningene utgjør en viktig del av den norske samfunnsmodellen. Derfor er det viktig å vite hvordan velferdsordningene er blitt etablert, og hvordan partiene har argumentert for dem. Dette notatet gir en kort oppsummering av de viktigste milepælene i norsk velferdsutvikling.
Norsk politikkVelferdsstaten

Kontakt

Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising
Publisert: 22. mars 2022
Borgerlig samarbeid
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Bernstein revisjonisme

Revisjonisme

Revisjonisme er et begrep som beskriver demokratisk endring av samfunnet innenfor dets eksisterende rammer og institusjoner. 
IdeerAndre ideologierSosialisme og sosialdemokrati
makt

Makt

Makt må organiseres og begrenses på en slik måte at den i størst mulig utstrekning gjør det mulig for den enkelte å leve livet sitt.
IdeerInstitusjoner og forvaltningPolitisk filosofi
Europa statsforfatning

Statsforfatning

Statsforfatning er et begrep innenfor den politiske teorien som beskriver hvordan en stat kan og bør organiseres.
IdeerDemokratiDemokrati og rettigheter
Afrika Imperialisme Kolonialisme

Imperialisme

Imperialisme er et politisk teoretisk begrep og en (stats-)ideologi som beskriver en stats utvidelse utover egne grenser.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
kontrakt avtale

Kontraktsteori

Kontraktsteorien beskriver hvordan individer i et samfunn uten sentralisert makt, kalt naturtilstanden, kommer frem til en samfunnskontrakt.
IdeerLiberalismePolitisk filosofi

Konføderalisme

Føderalisme kan beskrives som noe som er «over-nasjonalt», mens konføderalisme kan beskrives som noe som er «trans-nasjonalt».
InternasjonaltInternasjonale institusjoner

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo