Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Nr. 4 2011: Privat eiendomsrett og de fattigste

International Property Rights Index er den mest omfattende sammenstillingen av forskjellige lands private eiendomsrettigheter. Rapporten viser at de fleste utviklingsland har svake eiendomsrettigheter, som ofte ikke gjelder for alle innbyggerne i landet – og da spesielt ikke for de fattigste. Dette notatet gir en oversikt over rapporten og økonomen Hernando de Sotos ideer og arbeid for styrkede rettigheter.

Marius Doksheim

Publisert: 22. mars 2011

Rapporten International Property Rights Index er den mest omfattende sammenstillingen av forskjellige lands private eiendomsrettigheter. Årets utgave, den femte i rekken, bekrefter nok en gang at koblingen mellom økonomisk fremgang og eiendomsrettigheter er sterk. Samtidig viser rapporten på nytt at eiendomsrettighetene varierer svært mye mellom forskjellige land. De fleste utviklingsland har jevnt over svake eiendomsrettigheter, som ofte ikke gjelder for alle innbyggerne i landet – og da spesielt ikke for de fattigste. Men eiendomsrett gir makt gjennom eierskap, ved at innbyggerne kan benytte og tjene på eiendommen. Slik skapes arbeidsplasser, inntekter og vekst. Hernando de Soto har derfor utvidet sitt virkefelt fra å være en økonom med en spennende teori, til å bli en aktivist for styrkede private eiendomsrettigheter rundt omkring i verden.

Dette notatet gir en enkel oversikt over rapporten og de Sotos ideer og arbeid.

Last ned og les notatet her: civita-notat_4_2011

pdf · 268 KB
Publisert: 22. mars 2011
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Emma StrandbakkeTorben Bjørke-Henriksen

Geografiske og tematiske prioriteringer i norsk bistand

Dette notatet er et innspill til Prosjekt Vendepunkt, Støre-regjeringens pågående prosess for å utvikle en ny norsk utviklingspolitikk, som skal munne ut i en stortingsmelding våren 2027.
Bistand og utvikling
Dører langs en lang gang, forvaltning, domstol
Susanne Haaland

Når retten blir utilgjengelig: Domstolstilgang i forvaltningssaker og behovet for reform

Høye kostnader, risiko og lang saksbehandlingstid gjør at domstolene i liten grad benyttes i forvaltningssaker, der offentlige myndigheter har truffet avgjørelser om private parters rettigheter og plikter. Dette notatet foreslår politisk gjennomførbare reformer som vil sikre domstolstilgang for hele befolkningen.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Lars Peder Nordbakken

Er en løsning på det norske innovasjonsproblemet i sikte?

58 prosent av nordmenn mener at skatten på entreprenørskap i Norge er for høy. Dette notatet presenterer ti fakta som viser hvordan Sverige har styrket innovasjon og entreprenørskap, mens Norge har tapt terreng.
Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
landbruk, eu, bønder, åker, eng, solnedgang, hender, håndtrykk, avtale
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?

Står jordbruket fortsatt i veien for norsk EU-medlemskap, eller har felles utfordringer og reformer gjort landbrukspolitikken mer forenlig?
Økonomi og velferdEU og EØS
Små bedrifter, norsk næringsliv, industri, arbeidsplass
Mathilde Fasting

Små og mellomstore norske bedrifter skaper flest arbeidsplasser

Små og mellomstore bedrifter står bak flertallet av nye jobber i Norge. Dette notatet viser hvem som faktisk skaper jobbene og hvorfor rammevilkårene for norsk privat eierskap er avgjørende.
FormuesskattNæringslivSkatt og avgifter
EU, EØS, utenfor sirkelen/samarbeidet
Sindre Stenersen Øksby

Den onde sirkelen i Norges EU-samarbeid

EØS er mer krevende å håndtere i dag, samtidig som Norges forvaltning av avtalen har blitt dårligere. Etterslepet kan skyve Norge lenger ut på siden av EU-samarbeidet. Er vi tjent med det?
EU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo