Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Universelle ordninger

Publisert: 31. mars 2022

hender som sammenligner penger, ulikhet

Hva er universelle ordninger?

Universalisme innebærer at noe er gyldig for alt og alle. For eksempel kan man mene at det finnes en felles sannhet, som går utover nasjonale, kulturelle og religiøse grenser.

Innenfor velferdsstaten betegner universelle ordninger en type ordninger som gis til alle, eller som alle i en gitt situasjon har rett til. Motsatsen er behovsprøvde ordninger, som bare gis til dem som har et etterprøvbart behov, som regel lav inntekt.

En tenkt universell ordning for foreldrepenger vil altså gis til alle som blir foreldre, mens en behovsprøvd ordning vil gis til de som blir foreldre og som samtidig har for eksempel lav inntekt.

I Norge har det historisk vekslet om det er venstre- eller høyresiden som er pådrivere for universelle ordninger. Tidlige sosialdemokrater ønsket for eksempel å knytte velferdsgoder til fagforeningsmedlemskap, mens de liberale og konservative motsatte seg et slikt prinsipp. I nyere tid har høyresiden oftere enn venstresiden argumentert for behovsprøving, for eksempel for å begrense kostnadene. Man kan begrunne både universalisme og behovsprøving med liberale ideologiske argumenter.

Velferdsstatstenkningen i Norden bygger til dels på liberale William Beveridges prinsipper for den britiske velferdsstaten. Han ville ha universelle ordninger i bunn, men i begrenset omfang, som så kunne utfylles med mer målrettede ordninger eller private forsikringer.

En universell ordning gis til alle, og vil derfor i utgangspunktet være mindre omfordelende enn behovsprøvde ordninger. Samtidig kan det argumenteres for at universelle ordninger er mer populære og øker velferdsstatens støtte i befolkningen, hvilket kan gi økt skattevilje og dermed likevel økt omfordeling over tid. 

Teksten er sist oppdatert 31.03.2022.

videre lesning

Eirik VatnøyMarius DoksheimMathilde Fasting

Den norske velferden

Gjennom de siste 150 årene har de offentlige velferdsordningene spilt en stadig viktigere rolle i borgernes liv. Denne boken gir en kort sammenfatning av historien om den norske velferdsstaten. Boken legger særlig vekt på hvordan borgerlige ideer, partier og politikere har hatt betydning for den norske velferden.
Norsk politikkVelferdsstatenDen nordiske modellen
Velferdsstaten

Velferdsstaten

Velferdsstatens bærekraft

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef
Publisert: 31. mars 2022
Velferdsstaten
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kapital

Kapital er en betegnelse som gjerne brukes om materielle, økonomiske verdier, for eksempel et innskudd på en bankkonto.
ØkonomiSkatt og avgifter
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
folkehøyskole, studenter

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
klima

Klima

Været varierer raskt og mye, mens klimaet er mer stabilt og endres relativt sakte. Å redusere de globale klima-utslippene er ikke enkelt.
ØkonomiKlima og miljø
karbonavgift klima forurensning

Karbonavgift

Karbonavgift er en avgift som pålegges produkter basert på hvilket utslipp av klimagasser de har. Det skaper insentiver for utslippskutt.
AvgifterØkonomiKlima og miljøSkatt og avgifter
veiprising

Veiprising

Veiprising innebærer at man legger en avgift på bruken av veier.
AvgifterØkonomiSkatt og avgifter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo