Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Universelle ordninger

Publisert: 31. mars 2022

hender som sammenligner penger, ulikhet

Hva er universelle ordninger?

Universalisme innebærer at noe er gyldig for alt og alle. For eksempel kan man mene at det finnes en felles sannhet, som går utover nasjonale, kulturelle og religiøse grenser.

Innenfor velferdsstaten betegner universelle ordninger en type ordninger som gis til alle, eller som alle i en gitt situasjon har rett til. Motsatsen er behovsprøvde ordninger, som bare gis til dem som har et etterprøvbart behov, som regel lav inntekt.

En tenkt universell ordning for foreldrepenger vil altså gis til alle som blir foreldre, mens en behovsprøvd ordning vil gis til de som blir foreldre og som samtidig har for eksempel lav inntekt.

I Norge har det historisk vekslet om det er venstre- eller høyresiden som er pådrivere for universelle ordninger. Tidlige sosialdemokrater ønsket for eksempel å knytte velferdsgoder til fagforeningsmedlemskap, mens de liberale og konservative motsatte seg et slikt prinsipp. I nyere tid har høyresiden oftere enn venstresiden argumentert for behovsprøving, for eksempel for å begrense kostnadene. Man kan begrunne både universalisme og behovsprøving med liberale ideologiske argumenter.

Velferdsstatstenkningen i Norden bygger til dels på liberale William Beveridges prinsipper for den britiske velferdsstaten. Han ville ha universelle ordninger i bunn, men i begrenset omfang, som så kunne utfylles med mer målrettede ordninger eller private forsikringer.

En universell ordning gis til alle, og vil derfor i utgangspunktet være mindre omfordelende enn behovsprøvde ordninger. Samtidig kan det argumenteres for at universelle ordninger er mer populære og øker velferdsstatens støtte i befolkningen, hvilket kan gi økt skattevilje og dermed likevel økt omfordeling over tid. 

Teksten er sist oppdatert 31.03.2022.

videre lesning

Eirik VatnøyMarius DoksheimMathilde Fasting

Den norske velferden

Gjennom de siste 150 årene har de offentlige velferdsordningene spilt en stadig viktigere rolle i borgernes liv. Denne boken gir en kort sammenfatning av historien om den norske velferdsstaten. Boken legger særlig vekt på hvordan borgerlige ideer, partier og politikere har hatt betydning for den norske velferden.
Norsk politikkVelferdsstatenDen nordiske modellen
Velferdsstaten

Velferdsstaten

Velferdsstatens bærekraft

Kontakt

Marius Doksheim Fagsjef
Publisert: 31. mars 2022
Velferdsstaten
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Leterefusjonsordningen

Leterefusjonsordningen er en ordning som gir oljeselskaper, som ikke er i skatteposisjon, en kontantutbetaling fra staten til å dekke deler av oljeselskapenes letekostnader på norsk sokkel. 
NæringslivNæringspolitikk
lov, rett, forbud

Legalisering

Legalisering innebærer i rettslig forstand at en handling eller atferd går fra å være ulovlig til å være lovlig.
RettsstatRuspolitikk
AI narkotika

Avkriminalisering

Avkriminalisering innebærer at handlingen eller atferden fremdeles er forbudt ved lov.
RettsstatRuspolitikk
AI tomt klasserom

Fraværsgrensen

På̊ lengre sikt var ønsket at fraværsgrensen skulle bidra til å redusere frafallet ved å stimulere til at en større andel elever fullfører og består videregående opplæring.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
innovasjon og offentlig sektor, industri, teknologi

Subsidier

Subsidier gir fordeler til enkeltbedrifter eller enkeltnæringer, ved at disse gis en støtte som ikke gis til resten av næringslivet, og dermed gir dem en gunstig konkurranseposisjon. 
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk
aktiv næringspolitikk kompass

Aktiv næringspolitikk

Aktiv næringspolitikk er en selektiv næringspolitikk, hvor politikken og staten særbehandler og favoriserer utvalgte næringer eller enkeltbedrifter.
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo