Ideer

EU tar et oppgjør med korporatisme – bør Norge gjøre det samme?

Når Europaparlamentet i september skal stemme over EESCs budsjett forventes det at budsjettet blir tilbakeholdt. Det kan være begynnelsen på slutten for institusjonalisert europeisk korporatisme.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 3. september 2022

European Economic Social Committee (EESC) er en av Den europeisk unions (EU) eldste institusjoner. Komiteen ble dannet i 1958, har som formål å gi innspill til EU-kommisjonen og -parlamentet og består av representanter for fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner.

EESC er et korporativt organ, i betydning av at organiserte samfunnsinteresser gis institusjonalisert makt over utviklingen av samfunnet, i denne sammenheng særlig EUs indre marked.

Ikke helt ulikt det norske trepartssamarbeidet.

Når Europaparlamentet i september skal stemme over EESCs budsjett – 150 millioner euro i 2021 – forventes det at budsjettet blir tilbakeholdt. Det kan være begynnelsen på slutten for institusjonalisert europeisk korporatisme.

Bør Stortinget også vurdere å begrense interesseorganisasjonenes institusjonaliserte makt, og hvordan kan de gjøre det?

Tidligere statsminister, Kåre Willoch problematiserte tidlig interesseorganisasjonenes makt over norsk politikk, og han sa:

«Jeg hadde ikke vært lenge i Stortinget før jeg møtte spørsmålet om Stortinget kunne gå imot løsninger eller bevilgninger som allerede var avtalt mellom regjeringen og viktige organisasjoner i arbeids- og næringslivet. Kort sagt: Vi møtte problemet «den korporative stat». Ingen betviler Stortingets formelle rett – og plikt – til å avgjøre lovenes innhold og bestemme hva statens penger skal brukes til. Men er makten reell, eller har organisasjonene makt til å tvinge Stortinget til å gjøre som de vil?»

Dette baserte han nok på statsviteren Stein Rokkans teorier om korporativ pluralisme.

Ifølge Rokkan er det særlig to kanaler for utøvelse av politisk makt: (1) den numeriske, hvor vi kan avgi stemmer i valg og (2) den korporative, hvor vi utøver makt gjennom deltagelse i interesseorganisasjoner.

Det er ingenting galt med maktutøvelse gjennom interesseorganisasjoner – det være fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner, menigheter eller bondelag – men risikoen for skjevfordeling og uheldig maktkonsentrasjon øker drastisk når den korporative kanal institusjonaliseres, hvilket er tilfellet med EESC og det norske trepartssamarbeidet.

Ved en slik institusjonalisering må staten til enhver tid prioritere og velge hvem som skal få gi hvilke råd, og hvem som skal få delta i hvilke forhandlinger eller utvalg.

Det er ille nok at fagforeningene har mye makt sammenlignet med andre typer interesseorganisasjoner, men blant fagforeningene er det også uheldig maktkonsentrasjon, som jeg har vist i et Civita-notat.

I Norge har vi et eklatant eksempel på slik uheldig maktkonsentrasjon i LOs særegne forhold til Arbeiderpartiet. 

Slike uheldige maktkonsentrasjoner er i seg selv et argument mot sterk korporatisme og begrunnelse for pluralisme og liberalt demokrati. Rett og slett maktspredning, også mellom interesseorganisasjoner.

I Norge utøver interesseorganisasjonene institusjonalisert makt på to måter. (1) Gjennom direkte forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår med staten som mekler, som heter forhandlingskorporatisme, og (2) gjennom deltakelse i offentlige råd og utvalg hvor premissene for offentlig politikk legges, som heter forvaltningskorporatisme.

Å gå bort fra trepartssamarbeidet eller redusere offentlige råd og utvalg er usannsynlig i Norge.

Det viktigste Stortinget kan gjøre er å påse at verken regjering eller forvaltning legger til rette for uheldig maktkonsentrasjon i den norske korporative kanal.

Det er særlig grunn til å følge med på hvem som sitter i eller leder offentlige råd og utvalg, all den tid regjeringen har en uttalt ambisjon i Hurdalsplattformen om å: «sørge for at partene i arbeidslivet er representert i alle relevante regjeringsutvalg».

Det er regjeringen som oppnevner de fleste offentlige råd og utvalg. Desto større grunn til å følge med på om det er LO som skal ha plass i samtlige.

Spør du meg, har LO nok makt som det er.

Innlegget er publisert i Minerva 1. september 2022.

Mer om EU og Korporatisme

Mats Kirkebirkeland

USA og Storbritannia er (igjen) Europas fremste forsvarere

Ukraina-krigen viser at alt snakk om at europeerne, med Tyskland og Frankrike i spissen, selv skal ivareta Europas sikkerhet og geopolitiske interesser, foreløpig er en ønskedrøm

Demokrati og rettigheterEU og EØS

Theodor Barndon Helland

Norsk ungdom enig med europeiske jevnaldrende om EU

Argumentet om at de unge fortjener å si sin mening om Norges plass i Europa og verden, blir stadig sterkere.

Politikk og samfunnEU og EØS

Europaparlamentet

Europaparlamentet er Den europeiske unions lovgivende forsamling, og veksler mellom tilhold i Brussel og Strasbourg.

Internasjonale institusjonerEU og EØS

Theodor Barndon Helland

Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet

IdeerInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk

Korporatisme

Korporatisme betyr at interesseorganisasjoner og særinteresser er blitt del av det offentlige politiske beslutningssystem.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Theodor Barndon Helland

Ikke bare-bare med tette bånd og korporatisme

Korporatisme kan være problematisk og til og med gå i interesseorganisasjonens disfavør, hvilket den tidligere lederen i Norsk tjenestemannslag ser ut til å mene.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Relatert

Bård Larsen

Det røde vrakgodset: Russland er en forlengelse av Sovjetunionens kriminelle system.

Et av våre tids største paradokser er at Vladimir Putin begynte karrieren sin som portvokter for det sovjetiske kommunistpartiet, og endte opp som diktator i en stat hvis ideologi er å finne på den andre ytterkanten. Putin og den russiske makteliten ligger nært opptil vår tids fascisme. 

InternasjonaltNazisme og fascismeKommunisme

Mathilde Fasting mottar Hambroprisen

C. J. Hambros pris gis til mennesker som står for «fremragende skribentvirksomhet i C. J. Hambros ånd».

Ideer

Mathilde Fasting

EU-debatt – en het potet

EU er som en het potet her til lands, ingen tør ta i den av redsel for å brenne seg, selv når det brenner i Europa.

EU og EØS

Jan Erik Grindheim

Det er forskjell på politikk og forvaltning

Norske politikere lokalt og nasjonalt bestemmer om norsk energipolitikk skal være en del av et større europeisk marked eller ikke. Det bestemmer ikke Acer.

ØkonomiEU og EØS

Mathilde Fasting

Fukuyama og det postliberale

Den røde tråden som går gjennom Francis Fukuyamas tanker om politisk orden, er mer konservativ enn liberal.

IdeerKonservatismeLiberalismeLiberale tenkere

Lars Peder Nordbakken

Nye lærdommer om motstandskraft og overvinnelse av kriser

Det liberale samfunnssystemets overlegne evne til å mestre sjokk og kriser er hevet over tvil.

IdeerLiberalismePolitikk og samfunn