Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Politikk og samfunn

Norsk ungdom enig med europeiske jevnaldrende om EU

Med det føyer de seg inn i et mønster, skriver Theodor Barndon Helland.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 19. august 2022

En måling utført for Nettavisen viser at unge (18-30 år) er mer positive til EU enn befolkningen for øvrig (18+). Vi har dermed et generasjonsskille. 

Med dette føyer Norge seg inn i et europeisk mønster, hvor unge er mer positive til EU enn eldre. 

Ifølge Europaparlamentets Youth Survey 2021 er 62 prosent i aldersgruppen 16-30 i EUs medlemsland for EU, og er med det aldersgruppen som er mest positive til både EU generelt og unionens nåværende virke.

Et litt annet spørsmål enn for eller mot medlemskap, som heldigvis ikke er særlig aktuelt i noen av EUs nåværende medlemsland.

Allikevel tegner Nettavisens måling sett i sammenheng med Europaparlamentets Youth Survey et bilde av at det er de unge som i størst grad slutter opp om unionen. Også i avstemningen om Brexit er det velkjent at unge var mer positive til EU enn den voksne befolkningen for øvrig.

Det er dessverre ennå ikke rent flertall for EU blant de unge i Norge, slik som det er i EUs medlemsland. Men dersom mønsteret forsterkes kan vi på sikt håpe på et flertall for medlemskap. 

Målingen illustrerer derfor kanskje særlig ungdomspartienes ansvar. Dersom de skal ta denne målingen – og norsk ungdom – på alvor, blir en viktig oppgave fremover å argumentere for norsk EU-medlemskap i sine respektive moderpartier.

Unge Høyres leder, Ola Svenneby, begynner godt, med å understreke at EU er blitt langt mer enn et handelssamarbeid. Det er dessuten vanskelig å omtale en måling som dette, uten å se den i sammenheng med Putins invasjon av Ukraina.

Ved bipolaritetens tilbakekomst – vesten mot resten – har også Norge behov for et mer integrert samarbeid med våre allierte, kanskje særlig i Europa.

En konsekvens av invasjonen kan – og bør – derfor bli ytterligere europeisk integrasjon.

En del av dette er også at EU og unionens medlemsland vil samarbeide stadig tettere også om felles forsvars- og sikkerhetspolitikk. Etter at Finland og Sverige blir NATO-medlemmer, bør dessuten også Norge delta i det europeiske forsvarssamarbeidet, PESCO. 

Hvis ikke blir Norge det eneste landet i Norden som ikke deltar i alle tre nivåer av forsvarssamarbeid: transatlantisk, europeisk og nordisk.

Høyre, Venstre og deler av Arbeiderpartiet tar til orde for tettere europeisk samarbeid, og godt er det. 

Også MDG tar til orde for en debatt om Norges tilknytning til unionen. Målingen viser at stadig flere ungdommer har et annet syn på Europa og EU enn ved forrige avstemning om medlemskap i 1994.

Ettersom mønsteret hvor unge er for medlemskap og eldre er mot tiltar, vil argumentet om at de unge fortjener å si sin mening om Norges plass i Europa og verden, bli stadig sterkere.

Innlegget er publisert i Nettavisen 17.8.2022.

Publisert: 19. august 2022
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo