Har vi grunn til å frykte Bernie Sanders?
De nordiske landene har få innslag av sosialisme i sin økonomiske politikk og det er en av grunnene til at vi gjør det så bra. Det er antagelig en av de viktigste lærdommene Sanders kan trekke av å se til Skandinavia, skriver Eirik Løkke i Nettavisen.
Publisert: 18. mars 2020
Photo Shelly Prevost – flickr.com
Uavhengig av om man deler Bernie Sanders’ politiske overbevisning, kan man ikke unngå å bli imponert over hans evne til mobilisering. Hans evne til å samle inn millioner av dollar gjennom mange små donasjoner er nærmest uten sidestykke i amerikansk historie.
Det nasjonale gjennombruddet fikk senatoren fra Vermont i presidentkampanjen i 2016, ved å kjøre en kampanje mot det politiske etablissementet i det demokratiske partiet. Fire år senere er han nærmere Det hvite hus enn noen gang tidligere, selv om Joe Biden etter Super Tuesday ligger best an.
Ikke desto mindre er det imponerende at en selverklært (demokratisk) sosialist som agiterer for politisk revolusjon i et tradisjonelt konservativt samfunn – kan lykkes så godt. Og skulle Sanders mot formodning likevel sikre seg nominasjonen, viser meningsmålinger at han ligger godt an til å slå Donald Trump.
Men hvor radikal er politikken til Bernie Sanders? Bør liberalere frykte hans økonomiske agenda?
Svaret på spørsmålet avhenger litt av hvilken del av politikken til Sanders vi vurderer. Deler av velferdspolitikken er det liten grunn til å frykte, mens andre deler av den økonomiske politikken vil være svært skadelig. Hans generelle økonomiske politikk henger ikke helt sammen, noe han selv har innrømmet. Han har simpelthen ikke oversikt over aritmetikken, og selv om han er tydelig på at skattenivået for vanlige amerikanere skal heves, er det grunn til å tro at inntektene ikke vil kunne finansiere de mange velferdsløftene. I tillegg er det sannsynlig at økte skatter og strengere regulering, slik Sanders foreslår, vil skade USAs økonomiske vekst.
Økonomer er generelt uenige om mye, men en ting de er forholdsvis enige om, er den positive betydningen handel har for et lands velstand. I så måte er Bernie Sanders’ proteksjonistiske politikk svært skadelig. Sanders har gjennomgående stemt mot internasjonale handelsavtaler og begrunnet det med at avtalene skader arbeiderklassen.
Sanders har rett i at det finnes grupper i USA, særlig i rustbeltet, som har merket den globale konkurransen, og disse utgjør viktige velgergrupper i avgjørende stater. Nettopp av den grunn har Sanders, i likhet med Donald Trump, fått gehør for en proteksjonistisk retorikk.
Samtidig er det ingen tvil om at proteksjonisme er skadelig, også for USAs fattige. Ja, særlig for USAs fattige. Proteksjonistisk politikk gjør varer og tjenester dyrere, og det påvirker naturlig nok lavere inntektsgrupper mer enn høyere inntektsgrupper.
En av årsakene til at økonomisk proteksjonisme resonnerer godt blant sentrale velgergrupper, er mangelen på sosialt sikkerhetsnett. Betydningen av lønnet arbeid er sånn sett relativt viktigere i USA enn for eksempel i Norge. Særlig fordi helseforsikring i USA er dyrt. Det leder meg over til Sanders’ viktigste løfte: offentlig helseforsikring for alle.
Senatoren fra Vermont har rett i at det, målt etter internasjonale standarder, ikke er et spesielt radikalt forslag. Sanders har også rett i at det amerikanske helsesystemet er svært ineffektivt. I hvert fall er det paradoksalt å bruke dobbelt så mye (pr. innbygger) på helsevesenet som gjennomsnittet i OECD – uten at dette sikrer helsetjenester for alle. I så måte vil Sanders’ forslag om et offentlig helsevesen for alle amerikanere være betydelig mindre skadelig for økonomien enn andre sider av hans økonomiske politikk.
Sanders henviser ofte til Skandinavia når han skal argumentere for klokskapen i sin politikk. Problemet er at Sanders har stivnet i sitt 1970-tallsblikk på de nordiske landene og derfor gått glipp av våre liberale reformer. Sanders har rett i at de nordiske landene bruker mye ressurser på velferdsstaten og er villige til å beskatte middelklassen.
Men årsaken til at de nordiske landene har råd (enn så lenge) til å finansiere en omfattende velferdsstat, skyldes vår dynamiske markedsøkonomi. På internasjonale rankinger over økonomisk frihet skårer de nordiske landene høyt. Norge, Sverige og Danmark kjennetegnes av åpne økonomier, stor grad av frihandel og et næringsvennlig reguleringsregime – politikk som Sanders ofte er mot.
De nordiske landene har få innslag av sosialisme i sin økonomiske politikk. Det er en av grunnene til at vi gjør det så bra. Det er antagelig en av de viktigste lærdommene Sanders kan trekke av å se til Skandinavia.