Går Kristelig Folkeparti bort fra prinsippet om at politiske forslag skal utredes?
I to saker på kort tid har KrF vist at de er villige til å gå bort fra prinsippet om at alle forslag til politiske endringer bør utredes godt, og at man bør la forskning og fakta gå foran magefølelse, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Publisert: 8. desember 2017
I to saker på kort tid har KrF vist at de er villige til å gå bort fra prinsippet om at alle forslag til politiske endringer bør utredes godt, og at man bør la forskning og fakta gå foran magefølelse.
Først ga regjeringen og Venstre etter for presset fra KrF om å innføre lærernorm. Jeg har tidligere kritisert bemanningsnormer for blant annet å medføre sentralisering av makt. Men også om man ser bort fra dette, er en bemanningsnorm for lærere en dårlig idé. For det første fordi grundige studier, blant annet en fra SSB, viser at klassestørrelse ikke har noen effekt på elevenes læring. For det andre fordi ingen, og i hvert fall ikke KrF, vet noe særlig om hvordan dette vil påvirke tilgangen på lærere landet over. Vil det bli enda vanskeligere å få tak i kvalifiserte lærere i Finnmark, når Osloskolen skal ansette mange hundre nye lærere?
Mulige utilsiktede konsekvenser av forslaget er ikke utredet. Det er heller ikke spørsmålet om hvordan man alternativt kunne brukt de svært mange millionene det vil koste over mange år, for å øke læring i skolen.
I tillegg til lærernormen har KrF blitt med på opposisjonens forslag om å innføre én time fysisk aktivitet i skolen hver dag, og dermed skapt flertall for saken. Dette skal skje uten at skoletiden utvides, og uten at det skal gå ut over andre fag. Hvordan det skal løses i praksis, er uklart. Det skal visstnok være lærere med kroppsøvingskompetanse som skal planlegge aktiviteten, lærere det allerede i dag er mangel på i skolen.
Heller ikke dette forslaget er utredet. Derimot pågår det blant annet et prøveprosjekt om et forsøk med ekstra tid til kroppsøving og fysisk aktivitet på ungdomsskolen. Sluttrapporten herfra kommer høsten 2018. Det har KrF tydeligvis ikke tid til å vente på.
At alle forslag til ny politikk bør drøftes grundig, fordeler og ulemper belyses, alternativer skisseres og kostnader beregnes, er et sunt prinsipp i norsk politikk – ja, nærmest en del av den norske modellen. Det er også tanken bak utredningsinstruksen, som KrF er svært opptatt av at regjeringen følger opp i sine forslag. Partiet har ved en rekke anledninger etterlyst grundigere utredning av konsekvensene av foreslått politikk, i alt fra spørsmålet om søndagsåpne butikker til utviklingspolitikk.
Med mindre det kommer nye forbehold i det endelige vedtaket, som skal fattes av Stortinget i morgen, blir det litt vanskeligere å ta KrF alvorlig når de ellers snakker varmt om «kunnskapsbasert politikk».
Innlegget er publisert i Aftenposten 6.12.2017
Relatert
En av historiens heldigste generasjoner?
Hvor er de borgerlige og teologisk liberale prestene?
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Bjelken i Klassekampens øye
