Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Politikk og samfunn

Er det noe NRK kan lære av andre?

NRKs svar var omtrent slik det pleier å være: At alt er bra i NRK.

Kristin Clemet

Publisert: 1. juni 2024

NRK har tilsynelatende valgt en annen strategi enn sine statsfinansierte søsterkanaler i Sverige og Danmark når det gjelder den løpende dekningen av politikk og samfunn. Dette skrev jeg i en kommentar i Aftenposten 26. mai.

I Danmark og Sverige tilbys flere programmer som dekker politikk og aktualiteter. De satser også mer på opplysning og fordypning enn NRK gjør.

Hvorfor er det slik, enda NRK er en av de rikeste allmennkringkasterne i Europa? spurte jeg. Jeg antydet også et svar, nemlig at NRK er redd for lave seer- og lyttertall, særlig blant unge.

Svaret redaktør i NRK nyheter Knut Magnus Berge ga i Aftenposten 29. mai, viser at jeg hadde rett.

NRK satser mindre på opplysning og fordypning

NRK har satset mer på debatt enn våre naboland, som var nøyaktig det jeg skrev. Det Berge ikke skriver, er at NRK dermed også satser mindre på opplysning og fordypning.

Å trekke frem Trygdekontoret, Urix og Abels tårn er dessverre bare en avsporing. Også i Sverige og Danmark har de, slik jeg også skrev, andre programmer enn de som sorterer under politikk og aktualiteter.

For å illustrere med et eksempel: I DRTV heter utenriksmagasinet Horisont, men de tilbyr også et ukentlig magasin om Ukraina-krigen. Disse går ikke på «mindre kanaler», slik Berge antyder.

Danmarks radio har også et godt utenriksmagasin på radio, som heter Verden ifølge Gram, i tillegg til den daglige dekningen av utenriksnyheter i Deadline, Orientering og Udsyn.

Berge har muligens rett i at dette betyr at DR tilbyr mindre debatt, men det er ikke helt lett å bedømme: På TV (riktig nok DR2) sendes Debatten hver uke, mens Debat på radio sendes fem ganger i uken. Også radioprogrammet Slotsholmen tilbyr politisk utspørring og debatt.

Er alt bra i NRK?

Ellers skrev jeg ikke at Rødt er «overrepresentert» i NRKs debatter, slik Berge antyder, men at de ikke er underrepresentert. Og det er nok riktig.

At NRK ligger langt fremme når det gjelder flermedial publiseringsstrategi, slik at vi kan se radioprogrammer på TV, tviler jeg ikke på.

Alt oppsummert var altså min beskrivelse ganske presis, og NRKs svar omtrent slik det pleier å være: At alt er bra i NRK. Men siden Berge tross alt skriver at NRK gjerne lærer av erfaringer fra andre, er det fristende å spørre:

Syns NRK at det er noe å lære av Sverige og Danmark når det gjelder den løpende dekningen av politikk og aktualiteter? Gjør de noe i Sverige eller Danmark som også NRK bør prøve?

Innlegget er publisert i Aftenposten 30.5.2024.

Publisert: 7. juli 2025
Media Mediekritikk NRK
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Brexit
Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?
InternasjonaltEU og EØS
Donald Trump
Eirik Løkke

Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne

Den 3. november går amerikanerne til urnene for å velge USAs 120. kongress. Valgresultatet kan bli en katastrofe for det republikanske partiet, og det er lite som tyder på at Donald Trump bryr seg veldig.
USA

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo