USA behøver et oppegående konservativt parti

Tirsdagens mellomvalg i USA er et spørsmål om landets sjel, skriver Eirik Løkke i VG.

Publisert: 7. november 2018

Rosenborg-legenden Nils Arne Eggen uttalte engang at de viktigste fotballkampene alltid er de som ikke er spilt. Det kunne være fristende å parafrasere Eggens uttalelser til også å gjelde amerikanske valg. For det er ingen tvil om at tirsdagens mellomvalg i USA er viktig.

For mange amerikanere oppleves valget som eksistensielt – ja, for mange velgere er valget et spørsmål om landets politiske sjel. Skal USA være et land som appellerer til det beste eller verste hos borgerne?

Apropos fotball, amerikansk politikk, især det republikanske partiet har etterhvert utviklet flere likhetstrekk med fotballen. Stammekulturen som preger fotballfans minner utvilsomt mye om måten Donald Trumps tilhengere observerer verden. Det var nettopp av den grunn Trump i sin tid hevdet at han kunne gå på Fifth Avenue på Manhattan å skyte noen, uten at han ville tape velgere. Presidents daglige oppdateringer på Twitter minner oss på at uttalelsen knapt var en overdrivelse.

Det republikanske partiet, GOP, har med noen få viktige unntak blitt Donald Trumps parti.

I klassisk Trump-stil har han forsøkt å få valgkampen til å handle om ham. Og det har han langt på vei lykkes med. Det er derfor mange amerikanere ser på kongressvalget med eksistensielle briller: Vil presidentens pågående kamp for å bryte ned demokratiske normer bli straffet av velgerne? Eller vil Trumps angrep på pressen og politiske motstandere bli belønnet? I så fall vil USA fortsette å utvikle seg i en mer autoritær retning. Trumps lederskap – eller mangel på sådan – har vi etter hvert blitt godt kjent med.

Men selv til Trump å være, var antydningene om at jødiske George Soros kan stå bak finansieringen av migranter til USA (den såkalte «Caravan-saken»), i etterkant av massedrapene på jøder i Pittsburgh, uvanlig usmakelig. Men det er denne type «lederskap» Trump har demonstrert helt siden han annonserte sitt kandidatur i juni 2015. Og som vi kan forvente mer av – dersom han ikke blir straffet av velgerne.

Trump og GOP har tre signifikante strukturelle fordeler med hensyn til tirsdagens kongressvalg.

For det første gjør måten valgdistriktene er utformet på, at demokratene trenger betydelig flere stemmer per representant enn hva GOP trenger.

For det andre har republikanerne i mange stater vært flinke til å påvirke hvem som har rett til å stemme. De har i realiteten gjort det vanskeligere for velgergrupper som ikke stemmer på partiet å få tilgang til valgurnene. Blant annet gjennom å gjøre det vanskeligere å registrere seg. GOP vil – ikke uten grunn – hevde at slik lovgivning er viktig for å hindre velgerjuks. Men de fleste studier som er gjort på feltet, konkluderer med at valgjuks er et forsvinnende lite problem. Derimot bidrar tiltakene som forsøker å bøte på dette ikke-eksisterende problemet, til at færre stemmer. Noe som favoriserer GOP.

Det tredje og siste poenget er at senatsvalget antagelig er det vanskeligste politiske kartet for Demokratene i etterkrigstiden. 26 av de 35 senatorene som skal velges er nettopp demokrater. Det betyr at om demokratene skal gjenvinne Senatet, må de først forsvare sine 26 seter. I tillegg må de vinne 2 ekstra senatsplasser for å flertall.

Selv om USA på kort sikt er avhengig av at demokratene lykkes i de kommende valgene, behøver landet også en oppegående konservativ bevegelse og konservativt parti. Derfor er det viktig at republikanske kandidater som er uttalt kritisk til Trump lykkes.

Mange av oss håper at Mitt Romney, som kommer til å bli valgt som senator fra Utah, kan overta rollen til John McCain og være en konservativ opposisjon til Trump. USA trenger konservative politikere og perspektiver, men dagens republikanske parti har forlatt konservativ ortodoksi i tradisjonen fra Reagan og Goldwater og omfavnet Trumpisme. Skal de gjenoppdage seg selv, må valget 6. november antagelig gå langt dårligere for partiet enn meningsmålingene tyder på.