Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Internasjonalt

Overveldende grunnlag for å fjerne Trump

Vil presidenten faktisk vil bli avsatt? Nei, og det skyldes at en riksrettssak først og fremst er en politisk og ikke juridisk prosess, skriver Eirik Løkke i VG.

Eirik Løkke

Publisert: 10. juni 2017

I likhet med veldig mange andre, tok jeg feil i mine analyser av det amerikanske valget i 2016. Jeg anså det som svært usannsynlig at en realitystjerne som stadig demonstrerte mangel på dømmekraft skulle bli valgt til president i USA. Jeg hadde simpelthen for høye tanker om amerikanske velgere til at jeg trodde det var mulig. Men på ett område hadde jeg rett: Trump kom ikke til å forandre seg. USAs president har vært en vandrende katastrofe fra dag én.

Presidenten i USA har et stort handlingsrom, men også presidentmakten er begrenset av loven. Spørsmålet er om Trumps oppførsel har vært innenfor rammen av hva en president kan tillate seg å gjøre. Jeg mener svaret på det spørsmålet er nei. Grunnlaget for riksrett (impeachment) synes saklig sett å være overveldende, noe tidligere FBI-sjef James Comey med stor sannsynlighet kommer til å bekrefte.

Derfor er spenningen i forkant av dagens vitnemål voldsom. På amerikanske nyhetskanaler er nedtellingen i gang, mens barer i D.C. reklamerer med billig russisk vodka og Comey på storskjerm – til tross for at høringen begynner kl. 10 lokal tid (16 norsk tid). Samtidig har Donald Trump varslet at han vil kommentere vitnemålet fortløpende på twitter (!). Trump vil utvilsomt kunne skape mye støy på sosiale medier, men torsdagens høring i kongressen kan være begynnelsen på slutten for USAs 45. president.

Dersom vi skal tro amerikanske medier – og det er det god grunn til – gav Trump i møte med Comey klart uttrykk for at han ønsket lojalitet, samtidig som presidenten forsøkte å påvirke den pågående etterforskningen av mulige forbindelser mellom Trump-kampanjen og Russland, blant annet ved å presse FBI til å stoppe etterforskningen av tidligere sikkerhetsrådgiver Mike Flynn. Som om ikke disse lekkasjene var nok, innrømmet Donald Trump i intervju med NBC at FBIs Russlandspor var avgjørende for hans beslutning om å sparke FBI-sjefen. Vi har altså en president som besluttet å sparke personen som var ansvarlig for å etterforske presidentens mulige forbindelser til Russland – ut fra en begrunnelse om at dette ikke var en sak FBI burde bruke tid på.

En klarere parallell til Watergateskandalen er det knapt mulig å finne.

Betyr det at Trump faktisk vil bli avsatt? Nei, det gjør det ikke, og det skyldes at en riksrettssak først og fremst er en politisk og ikke juridisk prosess. Rent formelt fastslår grunnloven at riksrett kan innledes dersom presidenten gjør seg skyldig i såkalt «high crimes» eller «misdemeanors». Det er ikke åpenbart hvilke handlinger som kvalifiserer til å være «high crimes» eller «misdemeanors», men helt sentralt er at bestemmelsene relaterer seg spesifikt til hvilke handlinger man kan gjøre i kraft av å være president, derav begrepet «high». Med andre ord kan man som president gjøre seg skyldig uten nødvendigvis å være skyldig i brudd på strafferetten.

Det er av den grunn riksrett i hovedsak er en politisk prosess. Det vil si at det påligger kongressmedlemmene å bedømme hvorvidt presidenten har gjort seg skyldig i handlinger som bør lede til avsettelse. Prosessuelt innebærer riksrett at et simpelt flertall i Representantenes hus stemmer for å ta ut tiltale, mens 2/3 av Senatet må stemme for tiltalen dersom presidenten skal fjernes. Det er kun representantene selv som avgjør hvorvidt grunnlag for riksrett mot en president er godt nok. Tradisjonelt sett har handlinger som misbruk av makt (abuse of power) og hindring av rettferdighet (obstruction of justice) vært ansett som typiske handlinger som kvalifiserer til riksrett. Det var disse handlingene Richard Nixon gjorde seg skyldig i under Watergateskandalen. Dersom vi legger amerikanske mediers dekning til grunn, har Trump gjort seg skyldig i akkurat de samme handlingene. I så måte blir vitnemålet til Comey også en dom over presisjonsnivået til mediene.

I alle tilfeller vil en riksrettssak hovedsakelig bli vurdert med politiske briller. Især gjelder dette blant republikanerne. Riksrett vil utvilsomt påføre partiet store skader, og så langt synes et flertall av republikanerne å være mer opptatt av å ivareta interessene til partiet, enn landet. Men dette kan endre seg. Dersom James Comey bekrefter historiene som har blitt rapportert i amerikanske medier, vil presset på Paul Ryan og republikanerne øke. Om Trumps oppslutning skulle fortsette å falle, kan det hende at også republikanerne omsider vil konkludere med at de ikke lenger er tjent med at Donald J. Trump er president i USA.

Innlegget er på trykk i VG 10.6.17.

Publisert: 21. august 2023
Donald Trump USA
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Brexit
Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?
InternasjonaltEU og EØS
Donald Trump
Eirik Løkke

Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne

Den 3. november går amerikanerne til urnene for å velge USAs 120. kongress. Valgresultatet kan bli en katastrofe for det republikanske partiet, og det er lite som tyder på at Donald Trump bryr seg veldig.
USA

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo