Pinlig leder om Ungarn

I en besynderlig kommentar (14. april) mener Dagen på lederplass at kritikken mot Ungarn er «overdrevet».

Publisert: 20. april 2026

Lederskribenten hevder sågar at «Orbán slett ikke ødela det ungarske demokratiet gjennom sine 16 sammenhengende år som statsminister». At stort sett alle som forsker på demokrati konkluderer med det motsatte avfeies som uttrykk for «svartmaling»; Dagen kan nemlig informere om at det ungarske demokratiet lever i beste velgående.

Det er dessverre langt fra sannheten.

Det er en logisk feilslutning å hevde at fordi opposisjonen vant, så var valget fritt og rettferdig.

Det er godt dokumentert at Orbán endret valgsystemet for å favorisere seg selv. Samtidig har han hatt kontroll på nær sagt alle medier. Den ungarske etterretningen har forsøksvis blitt brukt til å underminere opposisjonspartiet Tisza. Desto mer imponerende er det at opposisjonen og Péter Magyar lyktes. Det faktum at Orbán var blitt så upopulær at han tapte overlegent, var ikke et uttrykk for like spilleregler.

Det betyr bare at Orbán var blitt så upopulær at selv ekstrem favorisering ikke var nok til å vinne. At han raskt gratulerte Magyar med seieren er positivt, men det var langt fra åpenbart at han kom til å gjøre det. Årsaken til at det ble diskutert, skyldes at Orbán selv skapte tvil ved ikke å svare tydelig på om han kom til å akseptere nederlag.

Da nederlaget viste seg å bli monumentalt, er det liten tvil om at også Orbán mente seg tjent med å akseptere valgnederlaget for å kunne posisjonere seg til et senere comeback. Det er dog ingen grunn til å ha illusjoner om den avtroppende statsministerens demokratiske sinnelag.
For som jeg dokumenterer i mitt notat «Ungarn: Kunsten å undergrave et demokrati» har Orbán de siste 16 årene systematisk bygd ned folkestyret og rettsstaten. At lederskribenten mener det å politisere domstolene, kontrollere mediene, rigge valgsystemet og konsentrere makt rundt egen person er «puslete eksempler» vitner om manglende forståelse av så vel demokrati som situasjonen i Ungarn.

Eksemplene jeg bruker i notatet er underbygd av de fremste demokratiforskerne i verden, og konklusjonene i notatet støttes av rapportene fra Freedom House, V-Dem og Economist Intelligence Unit – de presumptivt største autoritetene på det å måle demokrati. Det er forståelig at Dagen ønsker å forsvare konservativ politikk, tradisjonelt ekteskap og kristendom, som Fidesz og Orbán har profilert seg på. Men det er altså ikke denne politikken Ungarn har fått mest kritikk for.

Ungarn under Orbán har fått kritikk for å undergrave rettsstaten og folkestyret, ikke for å føre konservativ politikk (selv om mange selvsagt også kan være kritisk til den).

I en tid hvor autokratiet er på fremmarsj er det viktig å skille kritikk av legitime standpunkter, eksempelvis kritikk av pride eller trans-bevegelsene og liberal innvandringspolitikk, fra kritikk om angrep på demokratiske institusjoner. Altfor mange på venstresiden synes å blande disse forholdene. Det er uheldig hvis man ønsker en bred koalisjon mot udemokratiske krefter.

Men også Dagen blander kortene.

Teksten er publisert i Dagen 17.4.2026.