Hvorfor støtter Trump Viktor Orban?
Søndag 12. april skal ungarske velgere avgjøre Viktor Orbans videre skjebne. Som Putins marionett i Europa er det ikke overraskende at han får støtte (og hjelp) fra Moskva. Men Orban støttes også av Donald Trump.
Publisert: 13. april 2026
For Orban har det vært viktig å kultivere et godt forhold til Trump. Dette har den sittende ungarske statsministeren lyktes godt med. Under valgdebatten mellom Kamala Harris og Donald Trump 10. september 2024 trakk sistnevnte fram Orban som sitt karaktervitne. Trump siterte Orbáns rosende ord om seg selv som et bevis på at politiske ledere ønsket ham tilbake i Det hvite hus. Riktignok var Orban ganske alene om å ønske Trump tilbake, men det faktum at Orban var så tydelig i sin støtte, var nok for Trump til å gjengjelde tjenesten for den ungarske statsministeren.
Trumps støtte har materialisert seg på ulike måter. Blant annet valgte utenriksminister Marco Rubio, etter talen under München-konferansen i februar, å besøke Budapest (og Bratislava) fremfor USAs mer tradisjonelle allierte. Og tirsdag denne uken besøkte visepresident J.D. Vance Ungarn for å uttrykke støtte til en politisk presset Orban. Støtte har Orban også fått fra Maga-bevegelsen, som har løftet fram Orban som et forbilde for sin nasjonal-konservative politikk med sterk brodd mot «woke» og såkalte globalister. Denne omfavnelsen kunne vi observere da den tradisjonsrike Conservative Political Action Conference – bedre kjent som CPAC – ble arrangert i Budapest i midten av mars, hvor Trump hilste konferansen via video.
Det er all grunn til å bekymre seg over samrøret mellom Trump og Orban. I et nylig publisert Civita-notat (Kunsten å undergrave et demokrati) har jeg redegjort for hvordan Ungarn de siste 16 årene har beveget seg fra å være et liberalt demokrati til å bli en autoritær stat. Denne prosessen startet i 2010, da Fidesz, godt hjulpet av en upopulær sentrum-venstrekoalisjon, vant 2/3 av representantene. Og nettopp dette store flertallet gjorde det mulig å underminere de demokratiske institusjonene og samle mer makt rundt statsministeren – altså seg selv.
En ny grunnlov åpnet for bruk av såkalte «kardinallover», hvor Fidesz kunne innføre lover som krever to tredjedels flertall for å endres. På den måten ble mye av Orbáns politikk grunnlovsfestet, og tilsvarende vanskelig for fremtidige regjeringer å endre.
Samtidig ble domstolene politisert og mindre i stand til å opptre uavhengig; dommerne ble i større grad et verktøy for å gjennomføre regjeringens politikk. En ny medielov med den hensikt å skape «mer balansert dekning og beskytte borgerne mot støtende innhold» ble også vedtatt. Som følge av loven falt Ungarn fra 17. til 40. plass på Reporters without borders’ (RSF) rangering over pressefrihet i verden.
En av de viktigste endringene var at Fidesz endret valgsystemet. Endringene innebar at parlamentet ble redusert fra 386 til 199 representanter. I den nye ordningen ble 103 medlemmer av parlamentet valgt i valgdistriktene, mens 96 medlemmer ble valgt på bakgrunn av nasjonale partilister. Måten stemmer omregnes til seter på, påvirker hvor stor «bonus» vinneren får. Som følge av at antall parlamentsmedlemmer nesten ble halvert, måtte det også lages nye valgdistrikter, og disse ble manipulert til fordel for Fidesz. Denne type organisering av valgdistrikt er særlig godt kjent i USA, der det går under navnet «gerrymandering». Det er som følge av disse endringene at demokratiforskere mener at Ungarn ikke lenger kan omtales som et liberalt demokrati, men passer bedre til begrepet «Competitive authoritarianism», som ble introdusert av professorene Steven Levitsky og Lucan Way.
Dette er en styreform der et land har formelle demokratiske institusjoner, deriblant valg, politiske partier, parlament, domstoler, medier og sivilt samfunn, men der spillereglene er systematisk vridd til fordel for de styrende. Opposisjonen får stille til valg, drive valgkamp og kan sågar vinne enkelte valgdistrikter. Og akkurat i år har opposisjonen større mulighet til å vinne valget enn noen gang tidligere de siste 16 årene. Men ikke om Trump får viljen sin.
Det som gjør utviklingen i Ungarn ekstra urovekkende, er at Maga-bevegelsen, og især «Project 2025» har blitt inspirert av Orbáns samfunnsmodell. Dette kan vi blant annet observere gjennom Trump-administrasjonens forsøk på å underminere Kongressen og domstolene, og samle makt rundt presidenten. En viktig forskjell på Orban og Trump er at førstnevnte har brukt mye lengre tid på å underminere institusjonene; Trumps angrep på demokratiet skjer i en mye høyere hastighet. Samtidig er det betydelig vanskeligere å lykkes i USA, da det finnes mye mer organisert motmakt enn tilfellet er i Ungarn.
At vi nå har en amerikansk president som sammen med den russiske presidenten støtter en statsminister som ønsker å undergrave demokratiet i Europa, illustrerer at det USA vi i Europa kjente ikke lenger eksisterer.
Forhåpentligvis vil Ungarn like fullt velge demokratiet fremfor autokratiet søndag 12. april.
Teksten er publisert i Stavanger Aftenblad 10.4.2026.
Relatert
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid
Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne
Bryr Trump seg om mellomvalget?
