Har vi felles verdier i Europa?

På et arrangement i regi av Civita ble spørsmålet om et felles verdigrunnlag diskutert. Panelet besto av forskeren Michael Borchard, Høyrepolitiker Ine Eriksen Søreide, og professor Janne Haaland Matlary. Demokrati og rettsstat ble trukket frem som de viktigste felles verdiene.

Mathilde Fasting

Publisert: 25. februar 2023

Kull- og stålunionen i 1951 var starten på EU, en erkjennelse av at landene i Europa ikke kunne fortsette å krige, men måtte samarbeide. Metaller og energi var viktige i krig, og ved å samarbeide skulle krig forhindres. EUs «founding fathers» var både ideologiske og rasjonelle. Europa skulle bygges etter krigen på et fundament av felles verdier og kultur.

Kristendemokraten Robert Schuman (1886–1963), var en av grunnleggerne. Han var opptatt av de europeiske institusjonene og hva de skulle være: «European institutions cannot and must not remain an economic and technical enterprise: it needs a soul, the conscience of its historical affinities and of its responsibilities in the present and in the future, and a political will at the service of the same human ideal», som det ble referert på frokostmøtet. Europa og EU måtte bygge på noe mer enn et felles marked hvis det skulle bestå og bli noe mer enn en avansert handelsavtale.

Kristendommens verdigrunnlag

Paneldeltakerne på Civitafrokosten trakk linjer mye lengre tilbake i europeisk historie enn til grunnleggelsen av Kull- og stålunionen for å utdype hva de felles europeiske verdiene består i. Matlary begynte med Aristoteles og gresk tenkning. Samtidig som både hun og kristendemokraten Bochard pekte på kristendommens betydning, ikke først og fremst som religion, men som verdigrunnlag. Tanken om det enkelte individ er sterkt knyttet til Vesten og særlig til kristendommen. Uten kristendommen, intet moderne individ.

Kristendommens vektlegging av det individuelle forholdet hver enkelt har til Gud, og også det universelle, at dette er åpent for og gjelder alle, har vært sterkt medvirkende til at vi i dag tenker og forstår oss selv innenfor denne kristne rammen, selv om verdiene er sekulære. Som forfatteren Larry Siedentopp har skrevet: «Sekularismen er Europas ypperste bidrag til verden, kristendommens gave til verden.» EU bygger på en tanke om at individet kommer før kollektivet – individet er sentrum for politikken. EUs verdigrunnlag er antitotalitært.

Noe mer enn rettsstat og demokrati

At metaller og energi er viktig i krig har europeere igjen måttet erkjenne, 70 år senere. Nå utfordres Europa, og våpen, energi og ammunisjon er bokstavelig talt på alles lepper. Men også verdigrunnlaget EU bygger på er i «krig». Det russiske tankesettet er bygget på kollektivet, og soldater ofres i hopetall uten tanke på individet.

EU står mer samlet nå enn mange har trodd. Det må bygge på en erkjennelse av at det felles verdigrunnlaget eksisterer, og at det er noe mer enn rettsstat og demokrati. Eurobarometeret viser gjennomgående at innbyggerne i EU-landene setter fred, rettssikkerhet og demokrati høyt.

EU har også vist at institusjonene som er bygget opp, fungerer i krisetider. Lover, regler og prosedyrer for beslutninger har gradvis blitt bedre. Krig og kriser er negativt. Likevel har EU vist at de er mer handlingsdyktige nå enn på lenge, selv med 27 land.

EUs verdigrunnlag på settes prøve

EU-landene har kanskje tatt for gitt at det hele tiden går i riktig retning, med mer frihet, mer demokrati, mer respekt for menneskerettigheter, men ser vi nå at denne utviklingen har kommet til et stopp? En annen Altinget-spaltist, Jette Christensen, har nylig skrevet en artikkel om hva som er i ferd med å skje med domstolenes uavhengighet i Polen. Det setter EU og EUs verdigrunnlag på prøve.

EU-landene er forpliktet til å følge de grunnleggende lovene og reglene som EUs traktatgrunnlag bygger på. Det er stadfestet i EU-traktatens artikkel 7, som åpner med at sanksjoner er mulig dersom det er: «a clear risk of a serious breach by a Member State of the values referred to in Article 2». Den sier at dersom du undergraver rettsstatsprinsipper, som det at rettsvesenet må være uavhengig, undergraver du også det indre markedet. Hvordan EU vil takle utviklingen i Polen, men også i Ungarn, blir viktig, nettopp fordi det setter tilslutning til grunnleggende verdier på spissen.

Land som står utenfor EU får beskjed om å oppfylle krav om reformer, slik at de har en fungerende rettsstat og et fungerende demokrati. Derfor er det spesielt viktig at EU-landene selv oppfyller disse kravene og at landene som bestreber seg på å gjøre det også blir EU-medlemmer hvis de søker om medlemskap. Det gjelder blant annet landene på Vest-Balkan og Ukraina.

Fred, fremgang og trygghet

FT-kommentator Martin Sandbu har nylig i Aftenposten argumentert for at Norge kunne invitert Ukraina inn i EFTA, nettopp med begrunnelsen for at land som ønsker EU-medlemskap bør inviteres inn og oppmuntres til å oppfylle kravene for deretter å kunne bli fulle EU-medlemmer. Ukraina i EFTA vil bety mye politisk og mye symbolsk for Ukraina, fordi det vil bety at målet om fullt EU-medlemskap vil konkretiseres. Som Sandbu legger til er faren ved å sette Ukraina i et evig venteværelse uten at landets innsats belønnes stor.

Derfor er det avgjørende at EUs verdigrunnlag tydeliggjøres og at verdiene ikke vannes ut. Oppsummert sa panelet på frokosten at EUs verdigrunnlag muliggjør fred, fremgang og trygghet. Det er ikke rart at mange land ønsker å ta del i det verdigrunnlaget.

Innlegget er publisert hos Altinget.no 23.2.2023.