Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Donald Trump, amerikansk politikk, rally,
flickr.com/The Epoch Times
USA

Donald Trump tapte i Ungarn

Hva nå?

Eirik Løkke

Publisert: 19. april 2026

Hvis du vil ha et godt bilde på at den amerikanske verdensordenen er døende, så tenk på følgende: Ved valget i Ungarn var den amerikanske presidenten alliert med den russiske presidenten i å støtte den sittende statsministeren, som har som mål å undergrave det liberale demokratiet i Europa. 

Til tross for støtten fra Russland og USA, og til tross for at valgsystemet var lagt opp for at Viktor Orbán skulle bli gjenvalgt, skapte opposisjonen en folkebevegelse av millioner av velgere som avviste Orbáns korrupsjon og nepotisme. 

For alle som er opptatt av liberale og demokratiske verdier, var valget i Ungarn en stor seier. For Trump, Putin og Europas ytre høyre-partier var valget et nederlag. 

Hvordan vil valgresultatet påvirke Trumps europapolitikk? Og hvilke implikasjoner vil valgresultatet innebære for samlingen av populister og ytre-høyre-partier? Mer om det litt senere i teksten, men først – la meg understreke hvorfor valget i Ungarn 12. april var av stor betydning – både for Ungarn og Europa. 

Det finnes dem som mener at valgresultatet illustrerer at det aldri var noe problem med demokratiet i Ungarn, ettersom opposisjonen jo vant en overlegen seier. Men disse stemmene overser Orbáns 16 år med systematiske angrep på landets demokratiske institusjoner. 

Angrepene startet umiddelbart etter valget i 2010, da Fidesz vant to tredjedeler av representantene. Orbáns supermajoritet gjorde det mulig å gjennomføre endringer som bidro til å konsentrere makt rundt statsministeren, og svekket samtidig maktbalansen. 

Domstolene ble politisert, en ny medielov som gjorde det vanskeligere å kritisere myndighetene ble vedtatt, samtidig som TV, radio og aviser i stor grad ble kontrollert av Fidesz. Et annet vesentlig element i Orbáns styre var nepotisme og korrupsjon. Store økonomiske verdier og bedrifter ble overført til Fidesz-lojale personer. Kritikk av Orbán kunne medføre sparken. Hadde regimet vunnet gjenvalg kunne det vært slutten på et sivilsamfunn som ikke var lojale til Fidesz. 

Denne utviklingen har jeg dokumentert i et Civita-notat: «Ungarn: Kunsten å undergrave et demokrati». I dette notatet oppsummerer jeg den nyeste forskningen fra de fremste forskerne på demokrati, og de mest anerkjente demokrati-indeksene som Freedom House, V-DEM og The Economist Intelligence Unit. Alle sammen er krystallklare på den negative utviklingen i landet under Viktor Orban. 

For Ungarn var det med andre ord et valg om landets demokratiske sjel. Men også for Europa var valget viktig. Det var fundamentalt sett et spørsmål om hvor mye innflytelse Putin skulle få i EU, og dermed et spørsmål om EUs mulighet til å føre en sammenhengende utenrikspolitikk uten at Orbán skulle trenere forsøket gjennom å fungere som Putins forlengede arm i Brussel. Det var med andre ord veldig mye som sto på spill rent geopoltisk. 

Desto mer gledelig at Péter Magyar og opposisjonen lyktes med å vinne et valg som var rigget mot dem. Og ikke bare vant Magyar, han fikk 2/3 flertall, noe som illustrerer hvor upopulær det sittende regimet var blitt.

I tillegg til Orbán tapte også Trump og Putin. Og samlingen av diverse høyrepopulistiske partier fulgte også nøye med på valget; spørsmålet er hvilke implikasjoner resultatet har for disse partiene. 

To poeng er nærliggende. For det første at Orbáns post-faktuelle valgkamp, hvor han forsøkte å skremme velgerne med påstander som manglet kontakt med virkeligheten, fungerte dårlig. 

For det andre har de merket seg at verken Putin eller Trump er spesielt populære blant egne velgere. Verken Farage, Bardella eller Meloni har noen strategisk interesse av å knytte seg for tett til Trump. En slik omfavnelse vil gjøre det vanskeligere å vinne valg. Det er i lys av dette at vi kan se Melonis kritikk av Trumps angrep på paven. 

Trump er i ferd med å miste Europa – også den delen av Europa som har ideologiske og funksjonelle berøringspunkter med ham. Det er nok et eksempel på at Trump fremmedgjør allierte, og Trumps politikk – også her – bidrar til å svekke hans innflytelse på den globale scenen.

Trump har gjennom USAs nasjonale sikkerhetsstrategi ønsket å knytte seg nærmere ytre-høyre partiene i Europa; problemet er at de samme partiene i begrenset grad ønsker å knytte seg tettere til Trump. Som så ofte før – og helt sikkert ikke for siste gang – er Trump sin egen verste fiende. 

Teksten er publisert i ABC Nyheter 17.4.2026. 

Publisert: 19. april 2026
Donald Trump Ungarn
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Brexit
Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?
InternasjonaltEU og EØS
Donald Trump
Eirik Løkke

Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne

Den 3. november går amerikanerne til urnene for å velge USAs 120. kongress. Valgresultatet kan bli en katastrofe for det republikanske partiet, og det er lite som tyder på at Donald Trump bryr seg veldig.
USA
Donald Trump
Eirik Løkke

Bryr Trump seg om mellomvalget?

Et tilbakevendende problem med atferden til Donald Trump er hvordan vi skal forstå den.
USA
Russland
Bård Larsen

Seiersdagen og løgnens imperium

Russlands krig mot Ukraina handler ikke bare om territorium og geopolitikk, men om kontroll over historien. Fra Stalin til Putin går det en ubrutt linje av propaganda, historisk falskneri og systematisk utslettelse av minner, mennesker og skyld. Kampen om fortiden er også kampen om makten.
InternasjonaltPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo