Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Budsjettforhandlingene kunne neppe startet verre

Publisert: 09.12.2016
Anne Siri Koksrud Bekkelund Anne Siri Koksrud Bekkelund

 

Omtrent når julelysene tennes i november, tilspisses som vanlig forhandlingene om statsbudsjettet. Først skal de små partiene, særlig Venstre, rase over regjeringens fremlagte forslag. Så skal det holdes krisemøter i statsministerboligen, før budsjettet til slutt skal hales i land med et nødskrik rett oppunder stortingsbehandling. Men i år (og i skrivende stund) er det en reell fare for at det faktisk sprekker.

Selv om ingen av partiene tjener på slikt «borgerlig kaos», er det nok til en viss grad uunngåelig. Det er heller ikke sikkert uenigheten er større enn den var under forrige regjering. Den blir bare mer synlig når den foregår i åpent, parlamentarisk lende og ikke bak regjeringskonferansenes lukkede dører.

Regjeringen bandt seg til masten

Men regjeringen har definitivt ikke gjort alt den kunne for å unngå å havne her igjen. Det er vanskelig å forstå hvorfor Høyre gikk med på kravet fra Frp – for sånn må det ha vært – om å legge frem en bitte liten del av budsjettet, den såkalte «bilpakken», før forhandlingene var i gang.

Det kunne ikke oppfattes som noe annet enn et ultimatum. Ved å binde seg til masten på denne måten, økte regjeringen drastisk kostnaden ved å fravike akkurat dette punktet. Det vanskeliggjorde arbeidet med å finne kreative løsninger alle kunne gå med på, og gjorde at ett enkelt tema fikk overskygge alt annet i forhandlingene.

Selv om Venstre ikke stilte et klart ultimatum i retur, økte den politiske kostnaden deres for å akseptere bilpakken like mye som kostnaden for Frp ved å gå bort fra den. Regjeringen kunne knapt ha funnet noen verre måte å starte forhandlingene på.

Venstre vil være tro mot dette regjeringsprosjektet tross alle andre uenigheter under én forutsetning: Venstre må ha noe som gjør at de med troverdighet kan si at klimautslippene reduseres. Har regjeringen vært så opptatt av å pleie tvilerne i KrF at den har ignorert muligheten for at Venstre kaster kortene?

Alternativene er dårlige for Venstre

Venstre har nå likevel alt å vinne på å heve seg over provokasjonen og finne en løsning som alle kan leve med. Alternativene er nemlig dårlige. Venstre kan vinne en moralsk seier i miljøvelgernes øyne ved å bryte med regjeringen. Men da mister partiet også all innflytelse, uten særlig håp om å bli viktigere etter neste valg.

KrF har på sin side en troverdig mulighet til å skifte side. Kanskje er det derfor de virker relativt avslappet i forhandlingene. De har fått sine seire, og virker ikke så opptatt av om budsjettet vedtas med eller uten Venstre. Dette bør også Venstre notere seg: Det er ikke sikkert at de som er mest opptatt av sunne familieverdier nødvendigvis er så trofaste selv.

Men både KrF og regjeringspartiene kan fort få merke at det er mye sannhet i Venstres interne mantra: Hvis man ikke henger sammen, blir man hengt hver for seg.

Innlegget var publisert i Aftenposten onsdag 7. desember 2016.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Fremskrittspartiet vil reforhandle deler av EØS-avtalen. Men det er svært naivt å tro at vi kan få en avtale som i sum er bedre enn dagens EØS-avtale.

    12. mai 2017

    I en tid der det har gått sport i å kritisere EØS-avtalen, burde vi heller feire at vi fikk en avtale som har vært svært god for Norge, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Internrevisjonen i Aftenposten.

    Les mer »
  • Høyres nøling undergraver en effektiv og moderne narkotika­politikk

    7. april 2017

    Høyre burde støtte Venstre og Arbeiderpartiets forslag om å tillate brukerne av dagens sprøyterom å røyke i stedet for å injisere heroin. Anne Siri Koksrud Bekkelund i internrevisjonen i Aftenposten.

    Les mer »
  • To feil og seks forslag til løsninger i budsjettdramaet

    3. desember 2016

    For å rette opp feilene trengs det tiltak som gjør bilpakken mer klimavennlig, og tiltak som gjør bilpakken mer bilistvennlig, uten at klimaeffekten forsvinner. Haakon Riekeles om budsjettfloken og seks forslag til løsninger i Dagbladet.

    Les mer »
  • Programutkastene til neste års stortingsvalg er klare: Mer til alt og alle

    30. september 2016

    Jeg ønsker landsmøtene lykke til med alle strykningsforslag, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Internrevisjonen i Aftenposten.

    Les mer »
  • Regjeringen bør redusere skattefordelene for boligeierne

    15. september 2016

    «Det er på høy tid at regjeringen gjør noe med skattefordelene for landets boligeiere. Det vil være god fordelingspolitikk, og dempe prisveksten», skriver politisk økonom i Civita, Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »